Ad Notam Online | Forsiden | Bind 18: 1936
Oslo, 14. juli 1936
Jeg er så nedfor, at jeg ikke orket å gå til den franske legasjon til den arrangerte mottagelse på nasjonaldagen i dag, men innskrenket meg til å sende ministerparet blomster.
Den politiske situasjon i Frankrike er sikkert nokså farlig. Min gamle venn Mr. Chauvin∗, der har vært her oppe i anledning av sin sønns bryllup med Alexandra Christensen∗ (Morgenstierne), sa at man levde som på en vulkan, da der foregikk et iherdig muldvarparbeid fra de russiske kommunister blant industriarbeidere og funksjonærer – der jo lenge har vært underbetalte, og man kunne vente seg en eksplosjon utover høsten. Selv gendarmeriet var infisert med bolsjevikbasiller, men han håpet og trodde, at man ennå kunne stole på hæren.
Frankrikes mange venner sender derfor i dag sine varmeste ønsker for dets vel og lykke med håpet om, at det vil kunne unngå alle uverdige omveltninger.
-----
Det er nå omtrent nøyaktig 2 år, siden Mussolini∗ – efter nazistenes mord på den østerrikske forbundskansler Dollfuss∗ – samlet troppemasser ved den østerrikske grense som en advarsel til Tyskland om at dette land måtte holde fingrene av fatet, og at han ikke ville tåle noen tysk innblanding i østerrikske forhold.
Og den italienske presse førte et meget skarpt språk overfor Tyskland.
I disse dager er der sluttet en vanskelig overenskomst mellom Østerrike og Tyskland om forholdet dem imellom – hvilken overenskomst skal være Mussolinis verk. Tyskland har holdt seg helt utenfor aksjonen mot Italia i anledning av det italienske angrep på Etiopia – og de er derfor som perlevenner, så lenge det varer. Så hurtig skifter de politiske stemninger landene imellom, eftersom det passer i krammet.