Ad Notam Online | Forsiden | Bind 18: 1936
Oslo 27. februar 1936
Italienerne rykker stadig lenger og lenger inn i Etiopia og kan melde om seier efter seier og også om innfødte høvdingers frivillige underkastelser. Og Mussolini∗ blåser sine seiersfanfarer og får megen applomb. Hans overmot kjenner snart ingen grenser – og han øser nå sin forakt ut over det splidaktige folkeforbund og dets ledende makter. Han vet nå, at han har det italienske folk samlet bak seg.
Kanskje det nå snart vil gå opp for noen hver, at det hadde vært det forsiktigste og også det klokeste ikke uten videre å forkaste det Laval‑Hoareske fredsforslag. Det er alltid farlig for et land å la sin politikk beherske av opinionen hos "the man in the street" og særlig utenrikspolitikken.
Det er visst ingen tvil blant militære om, at italienerne under dette felttog har vist seg å ha ikke alene dyktige feltherrer som førere, men at det italienske soldatmateriell ikke lenger kan sees ned på som mindreverdig, men tvert imot har vært beundringsverdig under de ytterst vanskelige forhold, som et felttog i Etiopia med sitt for Europeere farlige klima og sitt uveisomme og vanskelige terreng byr på.