Ad Notam Online | Forsiden | Bind 18: 1935
Gausdals Sanatorium∗, 22. august 1935
Også her oppe hver dag sol og blå himmel. Her er nesten for varmt, jeg savner litt av den friske kjølige fjelluften, som virker så stimulerende og samtidig beroligende for sinn og nerver. Selv aftenene og nettene er lune og milde som vi skulle være nede i dalen.
Den siste uken har min artiumskamerat, dikteren Nils Collett Vogt∗, vært blant gjestene. Vi får oss en lengre passiar hver dag – og da han er glad i et parti bridge av og til, slår vi i hjel en og annen aften med kortspill. Dessverre er han nokså nedfor og dårlig – han plages av sukkersyke og i den siste tid også av vann, der gjør ham litt irritabel. Han kan på grunn av vannet heller ikke foreta noen lengre spaserturer, men må innskrenke seg til skogstiene nærmest sanatoriet.
Han er fremdeles like underholdende, og han har jo i sitt liv truffet så mange interessante og særpregede personligheter, at det alltid er en fornøyelse å høre ham legge ut om sine mange opplevelser. At han begynner å bli gammel, kan dog merkes. Han vil helst tale om svunne tider og alle de mange minner fra de bevegede 80‑år og bohemtiden i Oslo. Han er fremdeles den samme begeistrede beundrer av Georg Brandes∗, som han var i sin ungdom, og blir fyr og flamme, når han kommer inn på sine mange samtaler med Brandes.
Ungdommen har han merkelig nok vanskelig for å forstå og komme i kontakt med, og han erklærer åpenlyst at han har vanskelig for å føre en samtale med de unge av i dag.
Minister Irgens∗ og frue er her også i år. Han er like sprek og ungdommelig som noensinne – og forbereder seg nå på en fottur i Jotunheimen.