Ad Notam Online | Forsiden | Bind 18: 1935
Oslo, 11. juli 1935
I eftermiddag har jeg vært i stor mottakelse i den franske legasjon∗. Jeg svarer alltid nei takk til den slags tilstelninger – men da jeg i vinter har måttet avslå en rekke innbydelser til middager og annet fra den franske minister∗, og jeg hadde hørt at Mr. Amé-Leroy skulle overta den franske legasjon i Lissabon med det første, og at det således var hans tagen avskjed med venner og bekjente i Oslo, fant jeg å måtte kunne bite i det sure eple og begi meg av sted. Det var et meget broket selskap – en hel del balkandiplomater med damer og ministre fra andre eksotiske land – og en rekke spirer fra det norske utenriksdepartement, perfekte i diplomatfrakk og håndkyssing. Det var ikke så mange, jeg kjente, men jeg fikk da en liten prat med fru stortingspresident Hambro∗, minister Kaufmann∗, fru Höjer∗, den svenske ministers sjeldent elskverdige frue, Clarin Mustad∗ og frue samt generaldirektør Aubert∗. Og efter ca. 3/4''s tid stakk jeg av.
Legasjonen tok seg briljant ut i den lune sommereftermiddag, med sol over fjorden og over alle de hvite seil, som krysset utenfor terrassen foran legasjonsbygningen.
Amé-Leroy var selvfølgelig meget bedrøvet over å skulle forlate Oslo så snart – han har knapt vært her et år – det er de jo alle, men han kunne jo ikke skjule at han frydet seg over sitt hurtige avansement – å bli minister i Lissabon er å avansere til minister av 1. klasse, mens ministrene i Oslo kun er ministre av 2. klasse. Og Frankrike skal ha en stor og praktfull legasjon i den portugisiske hovedstad.