Ad Notam Online | Forsiden | Bind 18: 1935
Ulvik∗ i Hardanger, sankthansdag 1935
Hotel Brakanes∗
Da mine meddirektører i Odda Smelteverk∗ skulle komme til styremøte i Odda∗ fra London, og da Barbara∗ er reist til Modum bad∗ og jeg således var alene, kom jeg på den tanke å reise en dag tidligere enn nødvendig fra Oslo og tilbringe sankthansaften i Ulvik, som jeg så vidt passerte i september i fjor og var for første gang, men som allerede ved et flyktig besøk gjorde det inntrykk på meg, at jeg lovet meg selv å komme tilbake dit.
Fra Voss tok jeg med den nettopp åpnede jernbane Voss–Eide∗ (Granvin) til Nesheim stasjon, der hotellets bil ventet meg for å føre meg over til Ulvik. Toget på den nye bane lignet meget Holmenkolbanen – der var blott én vogn i 2 avdelinger, én togfører og én konduktør. Der var ikke mange mennesker med toget. Der var en stasjon ved hvert veikryss. Men de fleste av dem gikk vi heldigvis forbi uten å stanse. Om denne bane kan det vel trygt sies at den er en av de mest unødvendige man kunne finne på. Jeg traff vår gamle sjåfør, som gjennom de mange år har kjørt oss fra Voss til Eide, på stasjonen på Voss. Han var helt fortvilet, da han ikke lenger har lov til å trafikkere ruten med sin bil og således er berøvet sin levevei.
Da jeg kom over høyden og så utover Ulvik med den speilblanke fjord og med de snøkransede fjell rundt dalen i den solfylte sommermorgen, var det et av de vakreste og mest betagende syn jeg har sett både av norsk og fremmed natur. Efter bad og frokost tok jeg en tur utover veien langs fjorden og til den eiendom∗ som i sin tid tilhørte bergenseren Isdahl∗ og hans rike amerikanskfødte frue, der i årrekker bodde på dette ensomme sted både vinter og sommer. Nå er hun død, og han har bosatt seg i California. Stedet har stått ubebodd gjennom mange år nå og var i fullt forfall. Forvalteren, som jeg traff, fortalte meg at Isdahl har forært eiendommen til den norske stat for en tid siden, og at den skal legges til Statens hagebrukskole∗ i nærheten.
Var dagen vidunderlig vakker med bygda i full sommerprakt, ble aftenen en ny opplevelse med de mange bål rundt omkring og med en solnedgang så praktfull, som man sjelden ser, og med "Alpenglühen"∗ over de snødekte fjelltopper.
I dag drar jeg videre til Odda over Eidfjord og Ringøy, hvor bil venter meg, og hvor jeg kan glede meg til en praktfull biltur gjennom Kinsarvik og Ullensvang med Lofthus.
Men først har jeg dampskipsturen inn til Eidfjord denne strålende sommerdag, som virkeliggjør det gamle dikt av Andreas Munch∗:
Der aander en tindrende sommerluft
Varmt over Hardangerfjords vande
Hvor høyt mot himlen i blaalig duft
De mektige fjelde stande.
Det skinner fra bræ, det grønnes fra li
Sit helligdagskrud staar egnen klædt i.∗