Ad Notam Online | Forsiden | Bind 18: 1935
Lillehammer turisthotel∗, 14. juni 1935
Heldigvis er Barbara∗ nå såvidt restituert, at jeg har kunnet ta min vanlige lille vårferie her oppe.
Her er meget få mennesker, så jeg kan riktig hvile ut og får daglig mine lange spaserturer i mark og skog.
Forleden hadde hotellet besøk av en pikeklasse fra Rosenhoff folkeskole∗ med sin lærerinne i spissen. Denne fortalte meg at elevene sparer sammen i et år for å kunne ta en slik liten tur på et par dager. Småpikene på Rosenhoff skole kom fra de fattigste hjem i Oslo. Men alle var de pene og ordentlig kledd og oppførte seg uklanderlig. Enkelte savnet visstnok det mest elementære kjennskap til å spise pent – men det var unntakelser. Om aftenen når de kom hjem fra sine utflukter sang, danset og lekte de naturlig og utvungent og uten å forstyrre eller sjenere noen.
Da jeg stolt fortalte noen utlendinger, at disse unge piker – efter hva deres lærerinne hadde fortalt meg – kom fra vår hovedstads fattigkvarterer, ble de høylig imponert og kunne ikke noksom betone, at vi måtte leve i et lykkelig og velstående samfunn.
Måtte vi bare være nok takknemlige. Og man må undres over, at der her i landet kan være en sånn frodig jordbunn for hat og misnøye.
Småpikene hadde innen sitt opphold her, foruten besøk på de Sandvigske Samlinger∗, foretatt utflukter til Bjørnsonmuseet på Aulestad∗ og til det nye høyfjellshotell på Nordseter∗ ovenfor Lillehammer. Da jeg spurte noen av dem, hva det hadde vært morsomst å se under deres besøk her oppe, svarte de enstemmig at det var turisthotellet her.