Ad Notam Online | Forsiden | Bind 18: 1935
Oslo, 23. april 1935
Vi har gjennomlevd en trist og angstfull påskefest. Mens Barbara∗ fremdeles er til sengs efter det benbrudd, fikk hun plutselig voldsomme smerter i siden. Doktoren lot, som det måtte være reumatiske smerter, der var støtt til. Da Barbara påskeaften begynte å spytte opp blod, medgav han imidlertid at det var en blodpropp, og sa, at han hele tiden hadde vært på det rene med det men ikke ville engste oss. Hele påsken har smertene fortsatt, og den ene blodpropp har efterfulgt den annen. Da hun 2. påskedags aften også fikk et anfall av sin angina pectoris, trodde både hun selv og vi her hjemme, at hun ikke ville kunne stå det over. Men heldigvis har hun megen motstandskraft og en sterk vilje, så det gled over. Og nå ser det heldigvis lysere ut, men sikker kan man jo aldri føle seg, så lenge blodproppene ikke er helt forsvunnet.