Ad Notam Online | Forsiden | Bind 18: 1935
Oslo, 13. februar 1935
Jeg var i går i en middag, som dr. Harry Fett∗ og frue ga til ære for prins Eugen∗, der er kommet til Oslo for personlig å bringe maleren Erik Werenskiold∗ sin lykkønskning til hans 80-årsdag forleden. Også kronprinsen∗ og kronprinsessen∗ var til stede ved middagen, hvor der [ellers] kun var herrer.
Jeg satt ved bordet ved siden av Jens Thiis∗. I samtalens løp fortalte jeg ham, at jeg som medlem av "Freias"∗ styre hadde hatt besøk av et av Vigeland-komiteens∗ ivrigste medlemmer, der ville utvirke at Freia skulle gi et større beløp til utsmykningen av broen over Frognerbekken, idet det på rekkverket tenkes anbrakt 6 av Vigelands∗ skulpturer i bronse. Thiis frarådet bestemt en sådan donasjon. Det lot i det hele til, at han ikke var begeistret for de forskjellige anlegg, som nå er under arbeid på Frogner-området, og hvor Vigelands billedhuggerverker skal plasseres. Er Vigeland en stor billedhugger, så er han i alle fall en dårlig arkitekt, var hans slutningsord.
Ved kaffen hadde jeg en samtale, der varte en hel time, med kronprinsessen, som jeg ikke har talt med tidligere. Hun var meget enkel og likefrem og naturlig, og konversasjonen gikk derfor lett og utvunget. Hun taler allerede godt norsk. Hun talte meget om reisen i Finnmark i fjor, som hadde bydd på mange interessante opplevelser, og som hun tross alle strabaser ikke hadde villet unnvære for meget.
Senere på aftenen hadde jeg en lengre samtale med bankdirektør Rygg∗, der var mer meddelsom enn vanlig. Han så forhåpningsfullt på den økonomiske situasjon i landet og syntes at der i det hele var mange tegn, der tydet på, at den verste krisetid nå var over.
Festen, der var meget belivet og stemningsfull, varte atskillig ut i de små timer.