Ad Notam Online | Forsiden | Bind 18: 1934
Oslo, 31. desember 1934
Jo eldre man blir, desto fortere går tiden. Og man er helt forbauset over, hvor hurtig et år løper forbi en.
Det år, som nå er til ende, har vært forholdsvis godt for land og folk, når unntas, at så megen ungdom ikke kommer i arbeid, hvilket selvfølgelig er et alvorlig problem nok i og for seg, en ulykke vi jo imidlertid deler med alle andre land. En ulykke, som alle statsøkonomer og finanseksperter i alle land legger sine hoder i bløtt for å finne botemidler mot, men som det synes forgjeves.
At der i Norge, hvor utvandringen til statene hvert år har slukt overskuddet, ville bli overflod på arbeidskraft, når innvandringen ble helt stanset, kan jo forklares – men der må også være andre og dypere årsaker til den stigende arbeidsløshet.
At den ikke kan avhjelpes ved stadig å sette nye arbeider i gang uten hensyn til, om disse arbeider virkelig er verdiskapende, ligger imidlertid klart i dagen, og aller minst når midlene hertil skal skaffes til veie ved å pine stadig økende skatter ut av den del av befolkningen, der ennå har beskjeftigelse. Det hindrer jo kun all oppsparing og setter seg i veien for alt nytt initiativ og enhver privat foretaksomhet, som i lengden er det, som alene kan få nasjonens arbeidsliv i gang igjen.
Men alle, som har kjennskap til forholdene i andre land, samstemmer i, at ingen land i disse harde krisetider har det så godt og lykkelig som de nordiske land – og særlig da Sverige og Norge; hvilket imidlertid ikke hindrer, at der her i landet er rik grobunn for klager og misnøye.
Alle har krav å stille – og særlig til staten, som mengden nå anser som et uuttømmelig reservoar – men at man også har plikter, vil man helst glemme.
På denne årets siste dag er det sikkert all grunn for det norske folk til å bøye seg i takknemlighet for et nådig forsyns godhet og velsignelse mot land og folk – og med det løfte, at vi ved samarbeid og offervillighet vil gjøre det så godt som mulig for dem, der tross alle anstrengelser ikke kan få arbeidsmuligheter.