Knagenhjelm: Dagbøker


Ad Notam Online | Forsiden | Bind 18: 1934




Oslo, 19. oktober 1934

Raymond Poincaré, den franske republikks president under verdenskrigen, er avgått ved døden. Poincaré var som så mange av Frankrikes beste sønner lothringer av fødsel. Han var ved sin død 75 år gammel og hadde for noen år siden trukket seg helt ut av politikken.

Ponicare var egentlig aldri særlig populær som politiker – dertil manglet han for meget av den charme og den form for veltalenhet, der vinner massene, men han besatt det, som er verdifullere: sine landsmenns ubetingede respekt. Han hadde alltid sine meningers mot, var ærlig, ubestikkelig og rettlinjet.

Efter krigen gav kamrene ham den sjeldne hedersbevisning å uttale: "Il a bien merité de la patrie", og det var velfortjent.

Når fedrelandet var i fare, var selv hans motstandere rede til å overgi ham maktens tøyler.

Da de radikale partier i 1926 hadde brakt de franske finanser på randen av kaos, og der om sommeren måtte betales 250 franc for 1 £ sterling, måtte hans motstandere bite i det sure eple igjen og tilby ham makten. Og selv de radikaleste turde ikke av hensyn til sine velgere annet enn å stemme for tillit til ham. En fransk forfatter har sagt om den franske velger, at han ofte først får sin naturlige gode forstand tilbake, når han ser seg stå ved randen av avgrunnen.

Poinicaré var en sterk og dyktig administrator, helt konservativ i økonomiske spørsmål, men for øvrig helt uvillig til noe kompromiss med reaksjonen og radikalismen, som den store masse av franske bønder og små håndverkere har en medfødt, instinktiv motvilje mot. Derfor kunne han beholde Herriot og Briand i det ministerium, han dannet i 1926 for å redde francen.

Poincaré oppfylte sine landsmenns forventninger til ham. Hans finanspolitikk gjengir francen dens stabilitet og Frankrike dets prestisje.

Ved valgene i 1928 valgtes der derfor overveiende tilhengere av Poincarés politikk, hvilket ikke hindret, at de franske politikere, da faren var over og ordnede finansielle forhold hersket, igjen voterte radikalt og styrtet Poincaré. Og dermed tok han avskjed med fransk politikk.