Knagenhjelm: Dagbøker


Ad Notam Online | Forsiden | Bind 18: 1934




Oslo, 3. oktober 1934

Jeg er nettop kommet tilbake fra en tur til Odda. Vi bilte denne gang over Dalen og Haukeli på bortturen, og hjemturen la vi over Ullensvang, Lofthus til Ringøy og derfra med motorbåt til Ulvik, hvor jeg ikke tidligere har vært, derfra med bil til Voss og med nattoget hjem til Oslo.

Fjellet var vidunderlig vakkert: alle høstens farger fra gull til det rødeste røde.

Av alle de mange idyller Hardangerfjorden rommer, er Ulvik vitterlig en av dem den har størst charm. Dessverre ble oppholdet der så kort, at vi kun fikk et glimt av bygda. Men vi var alle enige om, at vi fremtidig ville ta veien til Odda over Ulvik istedenfor over Eide, når vi kom over Voss.

På Dalen var det store hotell lukket og vi måtte ta nattkvarter på et mindre hotell, "Bandak Hotel". Da vi hadde spist aftens, kom der til hotellet et sovjetrussisk bokserlag, de skulle til Odda til en match der. Det var visst ca. 20 stykker. Vertinnen fortalte oss, at de hadde styrtet seg over det dekkede aftensbordet som ville dyr. Syltetøy, fisk og kjøtt og ost om hverandre på deres tallerkener. Efter å ha spist satte de grammofonen i gang og danset med hinannen. Det var noen lite tiltalende typer – ikke et eneste friskt vakkert ansikt mellom alle disse ungdommer, de hadde alle noe mørkt og skummelt over sine fysiognomier. Jeg sto en stund og så på dansen, og troppens leder – en litt eldre herre – begynte å konversere meg på "skandi­navisk", en besynderlig blanding av svensk og norsk. Han fortalte meg at han var godt kjent i de norske fjell og flere ganger hadde spasert over fjellet ved Haukeliseter for mange år siden. Han har formentlig vært en av de "sag­filere", som fra Russland avla så mange besøk i Sverige og Norge i tiden før krigen og antagelig i spionøyemed.

Heldigvis nektet hotellet dem å overnatte der av mangel på plass, og ved 10 tiden dro de videre.

På veien fra Røldal ned til Odda møtte vi med noen mellomrom store bølinger av geiter – der var flokker på fem hundre geiter i hver – på veien ned fra fjellet til bygden med juringer og hunder. Vår sjåfør fortalte, at det her i Hordaland var alminnelig, at juringer (= gjetere) om våren leide geiter av bøndene for sommeren rundt om i Hardanger for en 10 kroners penge per geit, fraktet dem til Odda og derfra drog dem til fjells, hvor de så utnyttet dem til ut på høstparten og derefter igjen førte dem ned til bygdene og avleverte dem til deres respektive eiere.

Det var et eiendommelig og vakkert syn å se disse masser av geiter vrimle ned over fjellsidene.