Knagenhjelm: Dagbøker


Ad Notam Online | Forsiden | Bind 18: 1934




Oslo, 1. september 1934.

Jeg er kommet ned fra fjellet for å være til stede ved mitt 50-årsjubileum som student. 2. september faller i år på en søndag, så immatrikuleringsfesten og de øvrige laudfester er utskutt til 3. september. I morgen aften skal vi imidler­tid efter den akademiske festforestilling på Nationaltheatret ha en supé med damer i den røde sal på Grand Hotel.

Vi hadde svært variabelt vær på fjellet i år i de nesten 4 uker jeg var der oppe. Men der var mange hyggelige mennesker blant gjestene på sanatoriet, og jeg gjorde et par nye interessante bekjentskaper. Jeg hadde straks lagt merke til en meget eksotisk utseende dame, svarthåret og med øyne svarte som kull, blek og mager og med et sykelig nesten lidende uttrykk. Jeg anslo henne nærmest til å være søramerikanerinne. Senere hørte jeg imidlertid at hun talte dansk, perfekt og uten ringeste aksent. Og da jeg en dag så henne sammen med fru Andrea Butenschøn, ba jeg henne å forestille meg for damen. Det var baronesse Blixen‑Finecke født Dinesen. Hun selv helt dansk og gift med (senere skilt fra) Blixen‑Finecke av den svenske gren av slekten. Hun hadde med sin tidligere mann tilbrakt flere år i Øst‑Afrika, hvor han hadde hatt plantasjer. Og nå gikk der en prås opp for meg. Jeg husket, jeg for en tid siden hadde lest i avisen, at en i Amerika utkommet bok, "Seven Gothic Tales", der hadde vakt stor oppsikt både her og i England og hørte til årets "best sellers" på bokmarkedet var skrevet på engelsk av en dansk forfatter, der skrev under navn Isak Dinesen, hvilket man antok var et pseudonym. Senere opplystes det, at man hadde brakt på det rene at der under dette pseudonym skjulte seg en dame av den høyeste danske sosietet, baronesse Blixen. Hun er for øvrig datter av den fra 80-årene kjente danske forfatter, der under navnet "Boganis" utgav flere bøker, hvoriblant "Jagtbreve" med henrivende skildringer av dansk natur og dyreliv.

Jeg har ikke lest baronesse Blixens bok, så jeg vet ikke, hvor begrunnet hennes litterære suksess i Amerika er. Den er merkelig nok kun utkommet på engelsk, men hun fortalte meg, at der var under forberedelse en svensk oversettelse. Dessverre fikk jeg ikke anledning til å tale særlig meget med henne.

Hun hadde vært meget syk og holdt seg meget for seg selv, men hun syntes at hun kom seg i høyfjellsluften der oppe. Og en vakker dag var hun plutselig reist derfra.