Knagenhjelm: Dagbøker


Ad Notam Online | Forsiden | Bind 17: 1934




Oslo, 27. juli 1934

Det later til, at den ene bloddåd skal avløse den annen ute i Europa, og at vår verdensdel ennå ikke på lenge kan komme i balanse efter den uhyre påkjenning, verdenskrigen var for den. Ikke før er sinnene igjen kommet litt til ro efter blodbadene i Tyskland, før man får et nytt sjokk ved meddelelsen om, at den østerrikske ministerpresident Dollfuss er blitt myrdet i sin embetsbolig av en nazistbande, som merkelig nok har kunnet overrumple og trenge seg forbi vaktmannskapet her. Det er uvisst om de sår som ble tilføyd Dollfuss, i og for seg var dødelige, men morderen eller morderne har utvist også den umenneskelighet å la ham ligge å forblø seg i timevis uten å hente lege. Og de har heller ikke villet hente en prest til den døende, som var sterkt religiøs og en brennende katolikk. At kuppet har vært godt forberedt fremgår klart av at opprørerne også hadde besatt Wiens kringkastingsstasjon – merkelig nok også uten synderlig motstand – og gjennom denne lot kunngjøre, at den østerrikske gesandt i Rom, dr. Rintelen, var blitt østerriksk ministerpresident. Da opprøret var kuet ved dr. Rintelens ankomst til Wien, lot regjeringen ham straks arrestere.

Hitler har skyndsomt søkt å hevde, at Tyskland er uten ethvert ansvar for udåden, og at de østerrikske nazister har handlet helt på egen hånd. Han har øyeblikkelig hjemkalt den tyske minister i Wien, von Rieth, som ubetenksomt nok skal ha lovet morderne fritt leide til Tyskland. Alle vet jo imidlertid, at der fra München i kringkastingen og på annen måte har vært drevet en skamløs agitasjonskampanje mot Dollfuss under ledelse av den tidligere tyske presseattaché i Wien, Habicht, som var blitt utvist av Østerrike og er en av de tyske naziers koryfeer, og likeledes, at østerrikske nazister, som var gått over grensen, i München drev helt militære øvelser under tysk ledelse. Der er da ingen, som opptar Hitlers forsikringer om de tyske nazisters uskyld i denne nye bloddåd alvorlig.

Særlig Italia føler seg i høy grad oppirret ved mordet i Wien – og den italienske presse er full av artikler mot Tyskland. Italia har jo i den senere tid opptrådt som en varm beskytter av Østerrike og dets uavhengighet. Og det føler seg så meget mer krenket, som Hitler ved sin sammenkomst med Mussolini for en tid siden skal ha lovet denne, at Tyskland skulle avholde seg fra innblanding i Østerrikes affærer. Der var også et varmt personlig vennskapsforhold mellom Mussolini og Dollfuss – fru Dollfuss befant seg på besøk hos Mussolini da mannen ble myrdet.

Tyskerne har ikke sin force som diplomater. Nå har de fjernet fra seg den eneste europeiske stat, som fremdeles hadde en viss sympati for Hitlers Tyskland og er mer isolert enn noensinne.