Ad Notam Online | Forsiden | Bind 17: 1934
Oslo, 27. april 1934
Nini Ankers∗ nye skuespill "På Ærens Mark"∗ går for tiden på Nationaltheatret. Det har ikke fått noen synderlig god mottakelse av våre teaterkritikere, og vel som følge herav har det heller ikke skaffet teateret godt hus.
Jeg kan ikke nekte for at jeg synes teaterkritikerne har vært litt urettferdige mot henne. Der sies så mange gode og treffende ting i stykket og det behandler problemer, som er høyst aktuelle, og som må interessere alle, som følger med i det politiske liv og byr også mange gode roller for skuespillerne. Stykket holdt derfor min interesse fanget fra begynnelsen til enden. Man kan vel si, at skuespillet virker noe kjølig, og man har følelsen av at det mer er skrevet og inspirert av forfatterinnens intellekt enn av hennes hjerteblod.
Dramaets konflikt ligger i det vanskelige valg som møter en politiker, når det på den ene side gjelder hans ære, hans selvhevdelse og ærgjerrighet, og på den annen side fedrelandets krav og dets ve og vel.
Martin Stemann er stykkets politiker, som ser seg stilt overfor denne konflikt – han vender under verdenskrigen hjem fra utlandet efter å ha fullført en viktig og vanskelig misjon for sitt lands regjering. Han føler seg glad og lykkelig over, hva han har kunnet utføre for sitt land og venter å møte takk og anerkjennelse. Istedetfor blir han likefrem desavuert av sin regjering. Han står helt uforstående overfor en slik opptreden, og vreden bruser opp i ham. Hans første innskytelse er å ta kampen opp. Men da han skjønner at en slik kamp med de nødvendige avsløringer vil bli til skade for hans land, resignerer han, hans lille jeg får vike. Han seirer over seg selv og bøyer seg for de krav, fedrelandet stiller til den gode borger.
Halfdan Christensen∗ gav Stemann helt fortrinlig - det var en ypperlig psykologisk studie, og som han forstod å gjennomføre i alle de faser, Stemanns sjeleliv undergår under denne konflikt. Fru Aud Richter∗ var skjønn å skue som fru Stemann, og i et par biroller ytet fru Wettergreen∗ som Stemanns engelske mor og Ingolf Schanche∗ som et gammelt husinventar av en engelsk tjener fremragende skuespillkunst.
Nini kan være fornøyd med den tolkning, skuespillerne gav hennes stykke. Kun Harald Schwenzen∗ som den tyske minister gjorde ikke fyldest for seg.