Knagenhjelm: Dagbøker


Ad Notam Online | Forsiden | Bind 17: 1934




Oslo, 12. februar 1934

Om aftenen den 6. februar var der i Paris i strøket omkring Palais Bourbon, hvor de deputerte satt i møte, opptøyer av så alvorlig art at man vel uten å overdrive tør si, at man skimtet revolusjonens spøkelse bak dem. Nå kan man vel si at Paris ikke er Frankrike, men det har jo alltid vist seg, at det er i hovedstaden Frankrikes skjebne finner sin avgjørelse.

Der hadde lenge i store kretser av befolkningen ulmet en voksende misnøye mot den radikale regjering og det avmektige deputertkammer, som hadde tømt statskassen og ikke hadde mot til å se sannheten i øynene og foreta de besparelser og reformer og pålegge de skatter, som efter det lange vanstyre var nødvendige for å bringe balanse i statsbudsjettet.

Men den direkte foranledning til opptøyene og demonstrasjonene mot deputert­kammeret, og hva som brakte begeret til å flyte over var Stavisky­skandalen. Stavisky – russer av fødsel, men ellers en helt internasjonal type – hadde gjennom år drevet store svindlerier med verdiløse obligasjoner og bedratt franske forsikringsselskaper og banker for millionbeløp. Når han hadde kunnet holde svindelen gående så lenge og unngå arrestasjon, skyldtes det alene bestikkelser og smøring av politi- og rettsmyndigheter og lyssky manøvrer av politikere og deres venner og beskyttere i "la haute finance".

Da dette ble bekjent var det, at bomben sprang, og folket dro ut på gaten for å demonstrere mot de ikke bare udugelige, men også uhederlige politikere.

Det var partiene til høyre som demonstrerte på gaten mot politikerne den 6. februar. Det var menn av venstre, særlig av les sociaux-radicaux, som vesentlig var kompromittert ved Stavisky-skandalen. Det eiendommelige inntraff således, at det var ordenspartiene, som for en gangs skyld søkte å lage revolusjon på gaten. Det var rojalistene, Léon Daudets og Maurras'' Camelots du Roi, enn videre krigsveteranene, og de fascistisk anløpne sammenslutninger "Croix de feu", "La jeunesse Patriote" m.v.

I demonstrasjonene dagene efter, som imidlertid hadde en annen karakter, var det kommunistene og til slutt også apachene og pøbelen fra forstedene, som holdt det gående.

Demonstrasjonene den 6. februar fikk på grunn av politiets anvendelse av skarpe våpen et temmelig blodig forløp. Der var mange drepte og sårede, hvilket vakte alminnelig forbitrelse mot innenriksministeren.

De deputerte måtte ad bakveier liste seg ut av deputertkammeret, men enkelte av dem ble gjenkjent av demonstrantene, deriblant mr. Herriot, den tidligere radikale ministerpresident, og det sies, at han fikk seg en ordentlig drakt pryl før han fikk reddet seg bort i sin bil.

Demonstrasjonene har også fått politiske følger. Uaktet det radikale ministerium Daladier fikk tillitsvotum av deputertkammeret, fant det – da det forstod folkets forbitrelse mot det – allikevel klokest å inngi sin demisjon.

Og efter mange og lange forhandlinger har republikkens tidligere president, mr. Gaston Doumergue, som er over 70 år, og som forlengst er trådt tilbake fra det politiske liv for å nyte sitt otium i omegnen av Nîmes, resignert på sin fornøyelsesreise til Egypten og dannet det nye ministerium – som omfatter representanter fra alle politiske partier fra høyre til neososialistene under Marquet. Kun kommunistene, og den del av sosialistene som står under Léon Blums ledelse, står utenfor.

Det er således noe henimot "l''union sacrée", som igjen er etablert i Frankrike.

Man får nå se, om Doumergues regjering vil forstå å forsvare og hevde det allmenne beste mot de mange og sterke særinteresser som har bredt seg i fransk politikk i de senere år, og om den kan knekke den ødselhet som alltid synes å være i demokratiets følge. Og fremfor alt vil det gjelde, at det franske folk vil påta seg de nødvendige offer.

Alle vi Frankrikes gamle venner vil håpe, at så vil skje, så dette land kan vise verden, at selv i krisetider som disse kan vanskelighetene overvinnes med bibehold av folkets frihet og uten noe diktatur. Men da må samfølelse og enighet være herskende.