Ad Notam Online | Forsiden | Bind 17: 1934
Oslo, 31. januar 1934
I går – på årsdagen for Hitlers∗ overtakelse av regjeringsmakten i Tyskland – har den tyske riksdag enstemmig besluttet opphevelse av enkeltstatene, og det tyske rikes enhet er proklamert. Hva Bismarck∗ i sitt lange politiske virke ikke formådde å utvirke, har det lyktes malersvennen fra Østerrike å gjennomføre så å si i en håndvending.
Det kan ikke være tvilsomt, at denne beslutning vil være av den største betydning for Tysklands fremtid.
Reisende fra Tyskland forteller, at de har inntrykk av at alle der nede går omkring i en ren begeistringsrus for Hitler, som de anser for redningsmannen, som har befridd dem for den redsel for kaos som har plaget dem gjennom år. Overalt og i alle lag av befolkningen hører man kun: "Heil, Hitler" og det både i tide og utide.
Når jeg nå hører om denne sammensveising av det tyske folk, må jeg tenke på mine mange møter med bayrere i Berlin i årene før krigen. Når vi gikk fra våre møter på Askanischer Platz, hvor Schuckert & Co.∗ den gang hadde sitt Berlin-kontor (det hadde jo sitt egentlige sete i Nürnberg), for å spise sammen, og vi passerte gjennom Siegesallée∗, var det ikke ende på deres hån og fordømmelse av "das Preusserthum". Det var, som om de mer betraktet prøysserne som sine fiender enn som sine landsmenn. I alle fall som en annen nasjon med helt forskjellig lynne og karakter. Og de bayerske regjeringer har jo like til det siste avvist ethvert inngrep i Bayerns selvstendighet, som tyske regjeringer har forsøkt seg på ved forskjellige anledninger. Og de fikk satt sin vilje igjennom.
Hitler våget imidlertid uten videre å avsette den bayerske regjering og innsatte en "Staathalter"[sic]∗ i stedet, og de gode bayrere våget ikke mer å mukke.
Og nå er et selvstendig Bayern en saga blott.