Ad Notam Online | Forsiden | Bind 17: 1933
Oslo, 31. desember 1933
Jeg kikket i dag på hva jeg hadde skrevet i min dagbok siste nyttårsaften, og jeg ser av disse opptegnelser, at jeg fant, at det nye år 1933 ikke begynte under særlig lyse auspisier. Så særlig oppmuntrende kan det vel heller ikke sies å ha vært.
Men der er dog ved dette årsskifte enkelte lyspunkter, som skulle kunne tyde på at vi nå er over det verste av den økonomiske depresjon, og at det begynner å gå oppover igjen, om enn langsomt, hva som vel også er det beste. De fleste industrielle bedrifter, i hvis styre jeg sitter, viser fremgang både med hensyn til omsetning og fortjeneste.
Og kunne der bli politisk ro både her hjemme og ute i verden og tilliten vende tilbake, så man kunne gå ut fra, at der ble noenlunde stabile forhold, ville sikkert nytt initiativ gjøre seg gjeldende og nye tiltak komme i stand. Men for så vidt ser det jo dessverre ikke synderlig lyst ut.
-----
Barbaras∗ helbred har i det forløpne år vært alt annet enn god. Foruten gikt og gallelidelser volder hennes angina pectoris henne mange plager – så hun praktisk talt ikke kan gå mer, i alle fall kun ganske korte strekninger. Og mitt høyeste ønske for det nye år er, at det må skje en forandring heri. Jeg er full av beundring over, hvor tålmodig hun bærer alle sine lidelser.