Knagenhjelm: Dagbøker


Ad Notam Online | Forsiden | Bind 17: 1933




Oslo, desember 1933

At Hitler, efter at han nå så sterkt hadde befestet alle sine maktmidler, og det ene politiske parti efter det annet frivillig eller tvungent hadde oppløst seg, når han kalte velgerne til valgurnen igjen, ville få en veldig valgseier for det nazistiske parti, var selvfølgelig noe man på forhånd visste. Men selv om valgets frihet vel kan sies å være temmelig problematisk, kan det allikevel ikke nektes, at en tilslutning av mer enn 90 % av velgerne virker imponerende og må gjøre inntrykk også utenfor Tyskland.

Det har i den senere tid tilsynelatende likesom vært mer stille omkring jødeforfølgelsene og kneblingen av alle dem, som kunne mistenkes for ikke å bøye kne for nazismen, ved internering i konsentrasjonsleirer eller landsforvisning.

Men det har nok dessverre kun vært tilsynelatende. Direktør Høy fortalte meg således forleden, at han i Paris nylig hadde truffet den som kjemiker bekjente vitenskapsmann, Geheimrath dr. Caro, som har internasjonalt ry. Dr. Caro hadde fortalt ham, at han var tvunget ut av sin stilling som leder av Deutsche Reichs Stickstoffwerke og hadde måttet gå i landflyktighet, fordi han er av jødisk avstamning. Dr. Caro følte den behandling, som var overgått ham så meget bitrere, da han under verdenskrigen hadde vært den vitenskapsmann som hadde oppfunnet og brakt ut i praktisk anvendelse de fleste av de Ersatz-stoffer av forskjellig art som spilte en så stor rolle for Tyskland i krigens senere år, og han derfor mente å kunne ha krav på en viss takknemlighet og fair behandling for sin innsats til sitt fedrelands beste.

Hvor mange er det ikke, som i de forløpne tider med stolthet har fremholdt, at de tider gudskjelov en gang for alle var forbi, da man brente, fengslet eller landsforviste dem, som hadde andre meninger enn de herskendes. Nå kjempet man kun med åndens våpen. Dessverre – også dette viser seg å være en tom illusjon. Menneskene viser seg å være like grusomme i de kriger, som føres i åndens verden, som de nylig viste seg å være, da de kjempet med våpen i den store verdenskrig. Jeg leste en gang en preken av den kjente predikant, sognepresten i Frogner menighet Klaveness, hvor han sa noe slikt som at mennesket av naturen er grusomt, sikkert det grusomste av alle rovdyr. Han synes å få rett!