Ad Notam Online | Forsiden | Bind 17: 1933
Oslo, 23. november 1933
I går var jeg i den vanlige årlige store herremiddag for kongen∗ på Munkedammen∗. Også de samme gjester som vanlig.
Menyen var fortreffelig – men til vertinnens sorg spiste kongen som vanlig helt minimalt. Han likesom bare pirket litt i maten. Jeg synes ikke, at kongen ser frisk ut, og han er synlig eldre.
Efter middagen kom kongen bort til meg. Han var meget interessert av å høre litt om middagen hos dr. Harry Fett∗, og jeg refererte da en del av de uttalelser der, som jeg mente kunne interessere ham.
Kongen mente, at regjeringen ikke kunne eller burde sette seg helt ut over velgernes tale og bli sittende, som om intet var passert; men at Mowinckel∗ ved Stortingets sammentreden burde forlange et tillitsvotum eller gå.
Jeg tillot meg å uttale mine tvil om at hr. Mowinckel turde ta et slikt skritt. Han er nemlig sikkert helt på det rene med, at Bondepartiet ikke vil stemme for noe direkte tillitsvotum til ham efter den lite vennlige måte, hvorpå han felte regjeringen Hundseid∗ i våres. Hr. Mowinckel vil sikkert bli sittende, så lenge han ikke får et direkte mistillitsvotum mot seg. Det er jo liksom blitt fast praksis her i landet, at Venstre skal sitte med regjeringsmakten, hvor meget enn valget går Venstre imot, og Venstre gikk jo i år temmelig ribbet ut av valgkampen.