Ad Notam Online | Forsiden | Bind 17: 1933
Oslo, 28. september 1933
Tiden for stortingsvalget nærmer seg, og valgagitasjonens bølger går høyere enn noensinne. Alle partier legger seg i selen det beste de kan. Men under de økonomiske så vanskelige tider vi lever i, med stadig stigende arbeidsløshet og jorbrukskrisen, som tvinger mangen bonde fra gård og grunn, vil det vel nærmest måtte anses som et under, hvis Arbeiderpartiet ikke skulle få en betydelig fremgang. Det feltrop, hvorunder partiet går til valg og som lyser en i møte fra alle partiets valgplakater i by og på land, "Hele folket i arbeid", er jo klokt oppfunnet og vil sikkert virke besnærende på massene, som man ikke kan forlange skal forstå det umulige i dets praktiske gjennomførbarhet.
Og de borgerlige partier står mer splittet enn noensinne. På de fleste steder blir der ikke som tidligere samarbeid mellom Høyre og Frisinnede folkeparti, og kun i enkelte kretser her på Østlandet og i Nord-Norge blir der listeforbund mellom Høyre og Bondepartiet. Og Høyre har dessuten avvist ethvert samarbeid med det nye parti "Den nasjonale samling"∗, det nye parti med bonderegjeringens forsvarsminister major Quisling∗ som "der Führer" og med den Hitlerske nasjonalsosialisme som mønster. De manifester hr. Quisling har utsendt både tidligere og nå under valgkampen, har vært temmelig tåkete og uforståelige, men det er en kjensgjerning at store deler av ungdommen og særlig av Høyre flokker seg om hr. Quisling, i troen på og håpet om at man nå endelig har funnet "den sterke mann", som kan bringe oss ut av uføret.
Jeg vet derfor ikke, om det har vært klokt av Høyre å stille seg så avvisende overfor det Quislingske parti. Personlig føler jeg meg lite tiltalt av det, og jeg vil inderlig håpe, at det må vare vel og lenge, før diktaturet, hva enten det kommer fra høyre eller venstre, skal bli til virkelighet i Norge.