Knagenhjelm: Dagbøker


Ad Notam Online | Forsiden | Bind 17: 1933




Oslo, 24. juni 1933

Også i år har Filharmonisk Selskab med støtte av Operafondet kunnet gi et par operaforestillinger på Nationaltheatret. Denne gang er det Wagners "Mestersangerne i Nürnberg" under kapellmester Olav Kiellands ledelse og Puccinis "La Bohème" under Odd Grüner-Hegge, som er kommet til oppførelse. Den første av disse har jeg dessverre ikke fått anledning til å høre, men jeg har fra mange hold hørt lovord om forestillingen, både over Olav Kielland som orkesterleder og om de norske sangkrefter som var i ilden, og det fra hold som er nokså forvent. Men tilslutningen fra publikum har vært meget lunken. De lyse sommeraftener og varmen får skylden, men det viste seg dog, at da "La Bohème" fikk en ekstra tiltrekning ved den italienske sangerinne Pampaninis gjestespill som Mimi, ble der utsolgt hus hver aften, til tross for at værgudene var like nådige. Det var også en strålende prestasjon – kanskje den vakreste og mest klokkerene sopran, jeg har hørt, for denne stemme eksisterte ingen vanskeligheter, og sang og spill smeltet sammen til et uforglemmelig hele. Teatersalongen kokte over av en ren sydlandsk begeistring. Jeg satt en aften ved siden av "Nationens" musikkanmelder Ulrik Mørk, som er en meget kresen herre, men han var i den rene ekstase og proklamerte, at det var det vidunderligste, han hadde hørt av sangkunst.

Pampanini hadde også inspirert de norske operakrefter, så der ble et ganske annet liv og fart over deres sang og spill enn første gang, jeg hørte den.

Men når hovedstadens publikum, når der en måned om året bys det gode operaer, svikter så, som tilfellet har vært i år – når der ikke bys det noe rent ekstra, har det vel lange utsikter med å kunne få noen fast opera. Og vi har da virkelig nå fremragende norske sangkrefter og et fortrinnlig orkester.