Ad Notam Online | Forsiden | Bind 17: 1933
Oslo, 10. april 1933
Nazistenes siste handling – bålet foran slottet i Berlin med oppbrenning av den moderne tyske litteratur, som det nye tyske styre finner misliebig og stridende mot de nye seder, og særlig bøker av jødiske forfattere, fant sted forleden aften. Begivenheten ble spredt ut over verden gjennom radio, så jeg kunne sitte her hjemme og følge den. Det forekom meg, at stemningen var temmelig matt; litt jubel var der jo, da Erich Maria Remarques∗ bekjente bok fra krigen ”Im Westen nichts neues”∗, ble overlevert til bålet. Og hr. Gøbbels''[sic]∗ tale skulle heller ikke virke tennende – det hørtes nærmest ut, som han skammet seg litt, og det hadde han jo også god grunn til. Til slutt istemtes Horst Wessel-sangen∗, som nå er opphøyd til nazistenes nasjonalsang, og som nå hver aften spilles i radioutsendingene fra Tyskland sammen med ”Deutschland über alles”∗ eller ”Wacht am Rhein”∗ som avslutning av dagens program, men heller ikke denne sang lot til å få stemningen opp.
Tyskland, som i de senere år hadde opparbeidet en forholdsvis gunstig stemning for seg rundt i verden, ikke minst i England, synes ved sin forfølgelse av jøder og av dem, som har stilt seg mot nazibevegelsen, å gjøre alt for å forspille denne sympati. Den engelske presse fører et kraftig og tydelig språk mot det Hitlerske regimes utskeielser, og det synes ikke tvilsomt, at begivenhetene i Tyskland i de siste måneder atter har ført England og Frankrike nærmere sammen.