Ad Notam Online | Forsiden | Bind 17: 1931
Oslo, ultimo juli 1931
Vår nåværende regjering av Bondepartiet, ministeriet Kolstad∗, ble dannet på grunnlag av at en majoritet av Odelstinget – Bondepartiet, Arbeiderpartiet og et par venstremenn – ikke ville gå med på ministeriet Mowinckels∗ konsesjon til Lilleborg∗ og Denofa. Disse ble av opposisjonen likefrem karakterisert som "landsforræderske", og ministeriet måtte gå.
Nå har ministeriet Kolstad allikevel gitt disse konsesjonen – dog således at en av de viktigste ting i forbindelse med konsesjonen og den for norsk næringsliv fordelaktigste i avtalen mellom trusten og den norske margarinindustri, som ville sikre denne levelige vilkår for et langt tidsrom fremover, bortfaller.
Man vet ikke, om man skal le eller gråte over, hvor langt ned den politiske moral nå er kommet. Intet kan forbause mer.
Og det besynderligste er, at en slik politisk strek ikke vekker enstemmig avsky og protest. Alt glir ned. Og i rummelen med okkupasjonen av Øst-Grønland∗ glir regjeringens behandling av disse konsesjoner forholdsvis ubemerket forbi – også i pressen.