Ad Notam Online | Forsiden | Bind 17: 1931
Oslo, 1. juli 1931
For en tid siden kom der fra det såkalte ishavsråd∗, hvis formål formodentlig egentlig er å være regjeringens konsulent i arktiske spørsmål, en oppfordring til regjeringen om å okkupere Øst-Grønland∗ for Norge. Ishavsrådet lot samtidig selv denne oppfordring publisere i pressen, formodentlig for å være sikker på, at den ikke ble stukket under stol.
Denne besynderlige fremgangsmåte fra ishavsrådets side ble like efter i et stortingsmøte kraftig påtalt av førerne for samtlige politiske partier i Stortinget, som betegnet den som en både anmassende og illojal opptreden.
I forgårs ble man så overrasket ved et telegram til "Tidens Tegn"∗, som har sterkt forsvart ishavsrådets opptreden, fra en Hallvard Devold∗ og noen andre fangstmenn, om at de hadde okkupert en strekning på Øst-Grønland – mellom 71°30'' og 75°40'' – i kong Haakon 7s navn.
Det er sikkert ikke tvilsomt, at ishavsrådet og dets tilhengere står bak denne okkupasjon for å stille regjering og storting overfor et fait accompli.
De samme presseorganer, som har forsvart ishavsrådets henvendelse til regjeringen og misbilliget Stortingets avvisning av denne dets innblanding i statsanliggender, roper nå høyt om, at det er regjeringens plikt å godkjenne okkupasjonen, og alt, hva som er av sjåvinisme i landet, begynner å aksle seg.
På pålitelig hold har jeg hørt, at utenriksministeren∗ skal ha forsikret den danske gesandt om, at regjeringen betegner herr Devolds okkupasjon som en privat handling, som ikke vil ha noen innflytelse på den norske regjerings politikk. Men hvorlenge vil den kunne motstå trykket av sjåvinistene, hvorav de mest høyrøstede befinner seg innen Bondepartiets egne rekker som f.eks. dets tidligere fører herr Mellbye∗. Og såvidt jeg erindrer har Bondepartiets program også en post om hevdelse av våre rettigheter på Grønland i meget kraftige og bestemte vendinger.
Vel – vi får "wait and see".