Ad Notam Online | Forsiden | Bind 17: 1931
Oslo, 19. april 1931
Der er utbrutt revolusjon i Spania. Kong Alfons XIII∗ har forlatt landet og har begitt seg til Frankrike, og republikken er proklamert.
Helt siden Primo de Riveras∗ diktatur opphørte, har det vært merkbart, at det gjæret i det spanske folk, og at misfornøyelsen – som delvis også bredte seg til de mer konservative kretser – en vakker dag kunne slå ut i lys lue.
Men at revolusjonen var så nær forestående, var dog noe av en overraskelse, og enda mer at det var utfallet av kommunevalgene, som skulle bli foranledningen til statsomveltningen. Kommunevalg pleier jo ellers ikke å øve noen bestemmende innflytelse på statsstyrelsen.
Kong Alfons avventet enn ikke det samlede resultat av disse kommunevalg, før han forlot Spania. Allerede da det viste seg, at landets større byer hadde valgt republikanske byrådsmedlemmer, reiste han om natten til en spansk havneby, hvorfra et spansk krigsskip ville føre ham til Marseille, under foregivende av at han ikke ville påføre landet noen borgerkrig, og at hans bortreise kun var å betrakte som foreløpig.
De innløpne efterretninger lyder på at alt er rolig i Spania, og at revolusjonen er foregått rolig og uten blodsutgydelse.
Så heter det jo imidlertid alltid i en revolusjons første periode. Vi behøver bare å tenke på den russiske revolusjon, som fra først av – i alle fall på avstand – artet seg som den rene idyll. Time will show.∗