Ad Notam Online | Forsiden | Bind 17: 1930
Oslo, 13. oktober 1930
Jeg var i dag til stede ved hoffsjef Rustads∗ bisettelse. Rustad fikk for en tid siden lungebetennelse og har i uker svevd mellom liv og død, og det ble en for sterk påkjenning for hans hjerte. Han har forresten lenge sett ut som en merket mann. Den før så staselige skikkelse var det ikke meget igjen av. Han var likesom blitt så liten. Også hans hustru overhoffmesterinnen har vært syk i lang tid, og det har nok tatt på ham. Han har villet være om henne hele tiden.
Bisettelsen foregikk i det nye krematorium∗, som jeg ikke tidligere hadde sett. Til tross for det blomstervell, som i dag omgav båren og kapellets fond, virket krematoriet kaldt og uhyggelig. Det blir vel bedre, når det i likhet med det gamle krematorium blir smykket med freskomalerier, slik som det er planlagt.
De første benker på den ene side var reservert for offisielle autoriteter – regjering og diplomati – men stod omtrent tomme. Av diplomater var kun minister Swenson∗ og den polske chargé d''affaires∗ fremmøtt, og av regjeringen ingen. Det er jo nå ikke gått mer enn 5 år, siden Rustad var i funksjon – og man er allerede glemt.