Ad Notam Online | Forsiden | Bind 17: 1930
Gausdals sanatorium∗, 17. august 1930
Som vanlig har jeg tatt en 14 dager ferie her oppe. Og i år har værgudene vært nådige. Vi har hatt mange herlige dager med sol over viddene.
Gjestene er ikke tallrike. Men den gamle trofaste garde av sanatoriets venner er her også i år: Schjelderups∗, Radichs∗, advokat Steffens∗, frøken Cappelen∗ og minister Irgens∗. Irgens har i år også en av sine sønner med, den unge katolske prest∗, som er en meget sympatisk ung mann. Livlig og munter og interessert på alle områder. En helt forskjellig type fra de alminnelige norske prester.
Jeg fikk i dag brev fra Barbara∗ om, at hun inviterer meg på en tur til Trondhjem. Hun har allerede arrangert alt med billetter osv. og hadde telefonert med min venn overlege Alexander Holst∗ i Trondhjem, som hadde lovet å sørge for hotellplasser. Jubileet der oppe og utstillingen har jo medført en stor strøm av reisende, så det er vanskelig å få værelser på de gode hoteller.
Det er jo 36 år siden, jeg har satt min fot i min barndoms by. Det hjem∗, som var meg kjært, er jo nedrevet – og alt, som minner om det, forbi, så jeg har hatt en viss redsel for å komme tilbake til de gamle tomter. De få venner, jeg har tilbake i byen, har jo mange ganger bedt meg om å komme dit opp, men jeg har ikke hatt mot til å bestemme meg til det.
Nå er jeg da tatt med trumf. Og så får vi se.