Ad Notam Online | Forsiden | Bind 17: 1930
Oslo, 17. mars 1930
Barbara∗ feiret i går sin 60-årsdag. Hun hadde opprinnelig tenkt å la den passere i alskens stillhet. Vi er jo ikke videre opplagt til å feste i denne tid, og Barbara har dessuten i hele vinter vært så dårlig og plaget av sin gikt, at hun nesten ikke har kunnet røre seg. Men der ble så megen misfornøyelse herover blant hennes søsken og venner at hun fant i alle fall å burde samle disse om seg i går. Det var foruten hennes søsken∗ og Jakob∗ kun Lorentz Boecks∗, Emil Gamborg∗, Harald og Dorothea Løvenskiold∗, Alfred Stabells∗, Elise Frølich∗, Thiis''s∗ og hennes gamle barndomsvenninne fru Elisabeth Faye∗ født Gamborg fra Bergen. Det ble en meget belivet fest. Loerntz Boeck holdt festtalen. Efter middagen svang enkelte seg i dansen.
Det beste jeg kan ønske min kjære kone er, at hennes helbred må bedre seg. Det er så trist å se, hvor hun lider. Det er kun med store [vanskeligheter] hun kan gå litt, og det har i vinter oftere vært uker, hun ikke har kommet utenfor døren. Det er beundringsverdig, at hun kan holde humøret oppe.
Jeg håper, vi kan dra til Karlsbad∗ sammen i mai måned, og at dette vil kunne hjelpe. Jeg har en kullsviertro på, at den utskylling man der gjennomgår, i forbindelse med en helt gjennomført diett, hjelper for alle sykdommer. Det er i alle fall et forsøk verd.