Ad Notam Online | Forsiden | Bind 17: 1929
Oslo, 20. desember 1929
Min venn P.C. Solberg∗, som i de senere år har vært bosatt i Paris, har derfra sendt meg sin nettopp utkomne bok, Le droit et la Doctrine de Justice∗, som er utkommet på Felix Alcans∗ kjente forlag som et ledd i Bibliothéque de Philosophie Contemporaine∗.
Peter Solberg lot meg i fjor gjennomlese manuskriptet, så boken for så vidt ikke er noen nyhet for meg, og i mange år har han jo i samtaler fremholdt de ideer, som er de ledende i hans verk.
På tittelbladet står den franske forfatter Guy Ch. Cros∗ som medutgiver. Medarbeiderskapet innskrenker seg nok imidlertid til det rent språklige. Det er jo ikke lett for en nordmann å skrive et vitenskapelig verk på et fremmed språk, og da Mr. Cros har et navn som forfatter (han har fått et skjønnlitterært arbeid couronné par l''Académie Française∗) lettet det også utgivelsen av verket og finne en forlegger å ta hans navn med. Og selv da var det nok ingen liketil sak å finne en forlegger, og det skyldes nok vesentlig den omstendighet, at den franske rettslærde Mr. Olivier Martin∗, professor ved Sorbonnes faculté de droit∗, fattet stor interesse for verket, at Felix Alcan påtok seg utgivelsen.
Jeg har ingen kompetanse til å bedømme verket og dets vitenskapelige verdi. Men det er skrevet så pass populært, at enhver med noenlunde allmennkunskaper og som har litt teft av rettsvitenskap vil kunne lese det med stor interesse. Og det er så velsignet fritt for de noter og henvisninger, som ellers hører med til teksten i et vitenskapelig verk, og som gjør det så tunglest selv for "le public instruit"∗.
Hva som har interessert meg mest i boken, er den uimotsigelige påvisning av at de ideer, som nå prekes på gater og torg som vår tids og fremtidens eneste riktige og verdifulle i økonomi og politikk, kun er en efterklang av hva som også ble proklamert i den greske oldtid for 2000 år siden av den tids filosofer, og som "burde ha vært begravd under det gamle Grekenlands ruiner".
Og likeledes følger man med stor interesse Solbergs påvisning av at de første rettsregler ikke grunner seg på forordninger av stammenes høvdinger, men at de bygger på hva som ble resultatet av fredelige forhandlinger under stammenes sammenkomster, hvor de tvistendes frender og venner søkte å forlike dem ved å få dem til å gjøre gjensidige innrømmelser.
Utviklingen av forskjellen mellom grekernes Δίκή∗ og romernes Justitia∗ er også fengslende. Og det er denne oldtidens forskjellige forståelse av, hva som skal anses som "rettferdig", hvorom der stort sett ennå i nåtiden kjempes.
Jeg håper, at Peter Solberg vil få glede av sin bok. Han trenger å få litt solskinn på sin vei efter alt det, han har måttet gjennomgå i de senere år.∗