Ad Notam Online | Forsiden | Bind 17: 1929
Oslo, 17. november 1929
Jeg kom i morges tilbake fra den årlige tur til Odda∗. Det er første gang, jeg har besøkt Hardanger ved vinterstid, men også det var en opplevelse.
I går hadde vi strålende solskinn over nyfallen snø. Hjemme i Oslo har vi kun hatt en grå vinter hittil. Hardingene sa oss imidlertid, at det i går var første gang, de hadde sett solen siden juli måneds slutt. De fikk bokstavelig talt også kun "se" solen, som lyste over fjellene, men hvis stråler ikke trenger ned i dalen. Vi benyttet det herlige vær til en tur oppover mot Skjeggedalsfossen∗. Men alt det vi steg oppover, fikk vi ikke nyte noe av solens varme, men måtte nøye oss med å nyte den, som den strålte over nysnøen på fjellene og gnistret i breene.
Vi kom tilbake til Tyssedal∗ til middag. Efter å ha spist middag og drukket kaffe måtte vi tiltre tilbakereisen, først med motorbåt fra Tyssedal til Eide∗. Det var en tur, jeg aldri vil glemme. Vi satt på dekket, time efter time, i stille beundring av det praktfulle skue. Det var det herligste måneskinn – som lyste over Folgefonnen∗ og fjellsidene, som helt ned til fjorden hadde fått et dekke av nysnø. I bakgrunnen lysene fra de mange fabrikker, som fortonte seg som de rene fépalasser. Og luften stille og mild.
Man reiser hurtig i våre dager. I går kl. 2 om middagen var vi ved Skjeggedalsfoss, og allerede kl. 10 i morges bilte vi oppover Karl Johan. For noen år siden var det en reise på flere dager.