Ad Notam Online | Forsiden | Bind 17: 1929
Oslo, 22. juni 1929
"Svartseerne" fikk heldigvis ikke vann på sin mølle. Da Throne Holst∗ og jeg – vel en halv times tid før møtets begynnelse – kom bilende ned til den gamle Logesal∗, var der allerede stor kø utenfor inngangsdøren, og straks dørene til salen ble åpnet, var den fylt til trengsel. Flere hundre ble stående utenfor for gjennom høyttaler å kunne følge foredragene.
Det ble et helt igjennom stemningsfylt og vellykket møte. Talerne kom straks i rapport med publikum. Foredragene var korte, vel poengterte, og uaktet talerne ikke hadde konferert med hinannen på forhånd, var de tre foredrags innhold helt forskjellige. Trampe Bødtker∗ gav nærmest en historisk utredning og hevdet sterkt, at Trondhjem var byens eldste navn, og at navnet Nidaros først dukket opp et snes år efter Trondhjem, nærmest brukt av geistligheten og kun inntil det 14. århundre. Trondhjem er det eldste funne navn på byen, og Trondhjem har byen hett i ubrutt linje til våre dager – uten noen påvirkning eller assistanse fra dansk side.
Johan Bojers∗ foredrag formet seg som en lyrisk og på samme tid humørfylt hyldning til "Norges vakreste by" og til trønderne, hvis nasjonalfølelse var så sikker og prøvet, at de ikke behøvde å pynte den med rosemaling og falske antikviteter. Og han stilte en sterk appell til det øvrige land om å slutte opp om trønderne for å verge det som er oss dyrebart, mot de politiske voldsmenn.
Denne appell ble straks besvart av redaktør Thommessen∗, som var sterkt beveget, og som brakte Trondhjem en varm takk, fordi byens befolkning hadde talt sin hjemstavns sak og hevdet dens rett og ære. Og han uttalte videre, at om det øvrige land hadde den samme kjærlighet, den samme stolte omhu for sin by og sin bygd, som fra Trondhjem blusset opp som et fyrtårn for hele landet, da ville i et større og rikere Norge de vanskeligheter vi nå vånder oss under, bare være en mørk saga om lykkelig og i endrektighet overvunne trengsler.
Alle foredrag ble mottatt med øredøvende bifall, og redaktør Thommessen sa efter møtet, at han ikke siden de mest bevegede tider i 80-årene hadde vært til stede ved et folkemøte, hvor stemningen lå slik i luften. Hadde jeg sagt, sa han, at nå marsjerer vi mot Stortinget, ville alle fulgt meg som én mann.
Til slutt ble der vedtatt en resolusjon til statsmaktene, hvor det bl.a. heter: ”Vårt storting har fratatt Trondhjem det gamle tradisjonsrike navn mot hele befolkningens vilje. Denne omdøpning er en fornektelse av et virkelig folkestyre, og møtet krever, at byen får sitt gamle navn tilbake."
Efter møtet reiste jeg sammen med Johan Bojer og frue, Throne Holst og frue, Peter Egge og frue ∗, Trampe Bødtker og et par andre ut til "Dronningen"∗, hvor vi hadde en meget belivet supé.