Ad Notam Online | Forsiden | Bind 17: 1929
Oslo, 19. juni 1929
Den omhandlede Trondhjemskomité ble konstituert i forgårs. Den består foruten Throne Holst∗ og meg av forfatteren Peter Egge∗ og et par unge herboende trøndere, Klingenberg∗ og Jordan∗.
Allerede til i går fikk komiteen sammenkalt et møte av mer kjente herboende trøndere for å forberede protestmøtet og bl.a. avfatte et opprop til dette.
Det var en tallrik forsamling som avgav møte, og der var en sterk stemning for en innbydelse til et massemøte av kvinner og menn i Oslo og omegn for å gi uttrykk for den sterke indignasjon, som Stortingets overgrep har avfødt også hos befolkningen utenfor Trondhjem.
Det var selvfølgelig enkelte som opplot sin røst imot, og som ikke trodde at overgrepet hadde vakt så megen indignasjon her i hovedstaden, at folk – særlig i disse lyse, varme sommeraftener – ville bemøye seg med å gå ned i Logesalen∗ for å protestere. Og hvis fremmøtet ikke ble stort, ville det bli et slag i luften og verre enn intet. Det var særlig venstremannen direktør Jahn∗ og sorenskriver Knudtzon∗, som gav uttrykk for denne oppfatning. Throne Holst, jeg og særlig Johan Bojer∗ i et vel turnert lite foredrag gav imidlertid uttrykk for, at vi efter alt å dømme følte oss sikre på, at stemningen også her i Oslo var meget bitter i anledning av dette uhørte overgrep. Men vi var på det
rene med, at møtet måtte bli holdt snarest mulig, før folk dro avsted på ferie og til sine landsteder. Møtet ble derfor bestemt allerede til fredag den 21de.
Blant de fremmøtte var også forfatterinnen Sigrid Undset∗, som jo ikke egentlig selv er trønder, men hvis far og bestefar var trøndere. Jeg hadde den ære å bli fremstilt for den selebre forfatterinne, men Gud skal vite, at det ikke var lett å føre noen konversasjon med henne. Hun er noe av det minst imøtekommende, jeg kan tenke meg.
På protestmøtet vil der bli holdt korte foredrag av professor Trampe Bødtker∗ og Johan Bojer, og da vi også gjerne vil, at en ikke-trønder skal gi uttrykk for stemningen overfor navnebyttet, vil vi anmode gamle redaktør Thommessen∗ om å si et par ord.