Ad Notam Online | Forsiden | Bind 17: 1929
Oslo, 22. mars 1929
Interessen for kronprinsens∗ bryllup har vært levende i hele landet. Og her i hovedstaden har det i uker vært det stadige taleemne, når folk møttes.
Nå er da festlighetene vel over, og landet og hovedstaden kan være stolt over den verdige, vakre måte, hvorpå det til tross for dets enkelthet er blitt feiret og under en deltakelse fra hele befolkningens side, som skal ha imponert alle de fremmede gjester.
Allerede ved inntoget vant prinsesse Märtha∗ alles hjerter. Det inntagende smil, hvormed hun hilste folket under oppkjørselen til slottet, den elegante håndbevegelse, som ledsaget dette og hennes ungdom og skjønnhet gav henne med et slag den popularitet, som mange andre må kjempe lenge for å vinne.
Det var et klokt trekk av det unge par, at det like efter det offisielle inntog foretok en kjøretur på flere timer gjennom byens østkant og gjennom arbeiderkvarterene. De fikk her en likeså begeistret mottakelse som på Karl Johan. Mottakelsen har desavuert på det klareste den holdning Arbeiderpartiet har inntatt ved å nekte byens ordfører∗ og dets bystyremedlemmer å delta i festlighetene. Som Worm-Müller∗ uttrykte det ved dejeuneren i Norske Selskab∗ i går, har byens befolkning selv vært sin ordfører i disse festdager.
Vi hadde fått en god plass i Vår Frelsers Kirke∗ ved bryllupshøytideligheten i går. Den var i all sin enkelhet meget stemningsfull og betagende. Særlig virket det gripende, da studentene, idet prins Carl∗ førte bruden opp til alteret, istemte Wilhelm Stenhammars∗ pompøse "Sverige"∗ med Verner von Heidenstams∗ praktfulle ord.
Biskop Lundes∗ tale var så nøktern som mulig og uten enhver festivitas – ganske som en alminnelig brudetale ved en alminnelig brudevielse.
Kirkens utsmykning var så enkel som mulig, efter kongens∗ derom uttrykkelig uttalte ønske.
Vielsen fant sted kl. 12, og kirkens dører ble åpnet kl. 10. Allerede kl. litt over 9 måtte vi stille oss i kø. Billettene var nemlig ikke nummererte, men alene til en bestemt avdeling av kirken, så man måtte være ute i tide, hvis man ville sikre seg en god plass. Vi fikk plass ved midtgangen like bak diplomatiet, så vi kunne overskue alt, hva som foregikk.
Ventetiden falt ikke lang – der var så meget og så mange å se på, efterhånden som kirken fyltes.
Også i går vant kronprinsessen alles hjerter, da hun smilende og hilsende til alle sider gikk nedover kirken efter vielsen. Noen skjønnhet er hun kanskje ikke, men hun har det, som bedre er, en usigelig charme.
Det eneste mislykkede under festlighetene har nok vært festforestillingen på Nationaltheatret. Allerede valget av stykke var jo en eneste misforståelse. Alle sine gode og muntre egenskaper ufortalt er jo ikke Bjørnsons∗ ”Geografi og kjærlighet”∗ noe skuespill, som egner seg for en fest og aller minst ved en forestilling til ære for vårt kronprinspar og en rekke fremmede fyrster, for hvem det selvfølgelig var helt uforståelig. Teatersjefen hadde villet ha Sheridans∗ ”Bakvaskelsens skole”∗, som har hørt til teaterets repertoar i vinter, som er praktfullt oppsatt og spilles festlig og med en sjelden varme, og som jo alle – også utlendingene – kjenner på forhånd. Kongen hadde vært enig med teatersjefen, men så hadde statsminister Mowinckel∗ blandet seg opp i det og forlangt – med hvilken rett for øvrig? – et norsk stykke. Med det korte varsel kunne så ikke teatersjefen finne noe annet, som kunne presenteres ferdig enn dette Bjørnsons stykke. Det høres jo utvalgt. Jeg kan være enig i, at det selvfølgelig ville ha vært det heldigste å ha hatt et norsk stykke, men det måtte da vært et, som egnet seg til fest.
Barbara∗ og Sisine∗, som var på forestillingen, kom meget skuffet hjem. De fyrstelige gjester, som intet forstod av det hele, var sovnet av, og all stemning var borte. Stykket ble også – efter alt hva jeg hører – meget slett spilt. Jeg skjønte på forhånd, hva det ville bli til og holdt meg hjemme. Gjennom radioen fikk jeg beskjed om den fryktelige brann, som samtidig med forestillingen la Steen & Strøms∗ store varehus i aske. Brannen gav gjenskinn helt ut over Frognerkilen, så jeg fra vinduene hadde et praktfullt skue i den mørke aften.
Vielseshøytideligheten ble gjengitt ved høyttaler for menneskemengden på Karl Johan. Og folk, som var til stede der sa, at det virket helt betagende å se, hvor disse folkemasser var grepet av høytideligheten. Både da kronprinsparet gav hinannen sitt ja, og da biskopen lyste velsignelsen over brudeparet, hadde alle uten unntakelse blottet sine hoder og i de flestes øyne såes tårer. Der var titusener på titusener, alle grepet av den samme stemning og uten en eneste mislyd.