Ad Notam Online | Forsiden | Bind 17: 1929
Oslo, januar 1929
Alle forlydender til tross kom det dog som noe av en overraskelse, da det offisielt meddeltes, at vår kronprins∗ hadde inngått forlovelse med den svenske prinsesse Märtha∗, prins Carls∗ datter. At det ble en svensk prinsesse, vi får til vordende dronning, er overalt her i landet blitt mottatt med levende tilfredshet. Der er intet land og folk, som nå står det norske folks hjerte nærmere enn det svenske. Og vår sympati for Sverige er også fylt av beundring for folkets dyktighet og den store fremgang, landet har undergått siden unionsoppløsningen, en fremgang som har vakt oppmerksomhet overalt i verden. Og det later til, at også det svenske folk har mottatt efterretningen om den fyrstelige forlovelse med megen begeistring. Kronprins Olav vil overalt lett vinne hjertene for seg ved sin mandige ungdom og sitt likefremme vesen, som dog ingenlunde mangler kongelig verdighet.
At det er et inklinasjonsparti, en ren hjertenes union, gjør selvfølgelig også sin virkning. Prinsesse Märtha er jo et par år eldre enn kronprinsen, og det nære dobbelte slektskap, og at hun ikke bringer noen formue med i ekteskapet kunne jo – rent sosialt sett – tale mot forbindelsen.
Bryllupet skal – med den svenske konges∗ tillatelse, formentlig efter dronning Mauds∗ ønske – finne sted i Oslo, antakelig en gang i mars måned. 400 år er hengått, siden noe fyrstebryllup fant sted i den norske hovedstad.∗