Ad Notam Online | Forsiden | Bind 17: 1928
Oslo, 9. september 1928
Jeg var i går i middag hos min nye nabo, riksantikvar Harry Fett∗, i anledning av hans fødselsdag. Det var en meget morsom og belivet fest med en hel del interessante gjester fra alle byens kretser. Professorer og kunstnere, journalister og offiserer, advokater og grosserere, arkitekter og geistlige, de siste dog alene representert av professor Kolsrud∗ i geistlig habitt. Verten uttalte også i sin velkomsthilsen, at det var et noe broket selskap, han hadde samlet, men at han hadde ordnet bordsetningen så, at han hadde plassert dem sammen som han formodet hadde felles interesser. Derfor hadde han plassert kommanderende general, general Holtfodt∗, ved siden av kommunisten professor Edvard Bull∗, da de jo begge var militarister, osv.
Blant gjestene var også den bekjente russiske professor Rostovtzeff∗, som har forlatt Russland og nå er professor ved et amerikansk universitet.
Han kom hit til historikerkongressen i sommer og er blitt tilbake for å holde en del forelesninger her(i Instituttet for sammenlignende kulturforskning∗).
Dr. Fett holdt en tale for ham, og da han skulle svare, spurte han, i hvilket språk han skulle tale. Der ble ropt "på tysk", hvortil han bemerket, at han ikke hadde talt det språk på tjue år, men han skulle forsøke. Og han talte det så "gelaüfig", som noen kunne ønske.
Professor Rostovtzeff hater bolsjevismen med et oppriktig hat. Jeg så imidlertid, at han hadde en lang samtale med sin kollega i den historiske vitenskap professor Edvard Bull. Jeg spurte bakefter Bull, om han hadde fått meget ut av sin antagonist, men fikk til svar, at det nok dessverre snarere var Rostovtzeff, som hadde pumpet ham.
Det var første gang, jeg talte med Edvard Bull. Han gjorde intet sympatisk inntrykk – fanatismen lyste ut av alt, hva han sa. Jeg spurte ham, hvorfor han ikke hadde villet stille seg til valg som stortingsmann, hvortil han svarte, at det ikke interesserte ham. "Det er vi i Folkets hus∗, som dirigerer det hele, og stortingsmennene av vårt parti har kun å lystre våre ordrer."
Jeg var ved middagsbordet plassert mellom teatersjef Skavlan∗ og forfatterforeningens formann Ronald Fangen∗, som begge var meget hyggelige og underholdende.
Blant gjestene forøvrig var dr. Rolf Thommesen∗, Jens Thiis∗, arkitekt Carl Berner∗, professor Francis Bull∗, maleren Henrik Sørensen∗, forfatteren av den selebre – men efter min mening ikke særlig betydelige – roman ”Syndere i sommersol”∗ Sigurd Hoel∗ og mange flere.