Ad Notam Online | Forsiden | Bind 17: 1928
Oslo, 29. august 1928
I forgårs var vi i middag med efterfølgende ball på Bærums Verks∗ hovedgård∗ hos Carl Otto∗ og Henny Løvenskiold∗.
Det var Carl Ottos 30 års fødselsdag, og da Kai∗ har fødselsdag dagen efter – også 30-årsdag – ble begge begivenheter feiret, og vi foreldre var derfor også buden med. Ellers var der foruten Harald Løvenskiolds∗ og vi kun professor Størmers∗ og Barthold Butenschøns∗ av eldre blant de ca. 100 gjester.
Det var samtidig en innvielsesfest for Carl Ottos overtakelse av denne gamle eiendom, som Løvenskiolds nå har arvet efter avdøde frøken Harriet Wedel-Jarlsberg∗. Baron Wedel-Jarlsberg∗ og hans døtre har jo i de siste 30 år kun benyttet Bærums Verk som sommerbolig. Nå er der innlagt sentraloppvarming og foretatt forskjellige endringer, så den kan benyttes også som vinterbolig selv efter nåtidens fordringer.
Hovedgården er jo en svær bygning med en masse værelser, som fordrer et stort tjenerskap, og som det derfor ikke var så lett å overta for det unge par. Men Harald Løvenskiold sa meg for en tid siden, at da han hadde arvet den vesentligste del av sin formue fra den Wedel-Jarlsbergske familie, som alltid hadde vært så glad i denne eiendom, fant han at det var hans plikt å fortsette de gamle tradisjoner, og da de selv ikke kunne tenke på å forlate Vækerø∗, hvor de nettopp har fått seg innrettet et hjem efter sin smak og sine ønsker, måtte det bli hans eldste sønn, som flyttet inn på Bærums Verk.
Jeg har aldri vært der før, og jeg må si, at de unge har fått seg et imponerende og vakkert hjem. Den store suite av værelser, fylt av gamle kunstverker og mange herlige møbler gir virkelig inntrykk av et lite slott. Alt var arrangert med smak og med sans for artistisk virkning, og æren herfor skal vesentlig være den unge fru Hennys.
Middagsbordet virket praktfullt med de mange gamle sølvoppsatser og herlig glasservise fra statsminister Peder Ankers∗ tid.
Kai holdt festtalen for sin gamle venn Carl Otto, og skilte seg meget godt ved det. En blanding av humor og alvor, som gjorde megen lykke.
Bærums Verks hovedgård ligger jo litt trist til med de høye åser på begge sider, som virker noe trykkende. Man har imidlertid hugd en hel del trær i parken for å skaffe mer lys og luft, og det har hjulpet.
I den vakre sensommeraften tok jeg meg en tur i parken. Det lille slott tok seg helt romantisk ut under den dypt blå stjernehimmel med lys strålende ut fra alle vinduer og med de mange festkledde unge ute på balkongen. Men orkesterets jazzmusikk og negermelodier, som lød ut til oss i aftenens stillhet, brakte oss snart tilbake til virkelighetens verden.