Ad Notam Online | Forsiden | Bind 17: 1928
Oslo, 10. juli 1928
Mens jeg var nede på Refsnes∗ til Kathrine Boecks∗ fødselsdag, fikk jeg telefonbud om at min tante, fru Sofie Roll∗ født Knudtzon, var død. Da jeg hadde lovet Nini Anker∗ å hjelpe henne, måtte jeg avbryte mitt besøk og reise hjem. Hun var, da jeg reiste hjemmefra, angrepet av lungebetennelse, så man jo i hennes alder måtte være forberedt på at dette ble utgangen. Hun ønsket selv også meget å dø og sa alltid dette til meg, når jeg var oppe hos henne. Hun var blitt nokså sløv, og levde kun i minnet om onkel Ferdinand∗ og hadde kun det ønske å få komme til ham.
Med henne er den siste av den eldre generasjon i familien gått bort, og vi er nå selv de eldste.
Tante Sofie var en kunnskapsrik og vel utstyrt dame. Det var noe eget sterkt over hele hennes vesen og ytre, som lett kunne støte en bort, og hun hadde lite av det, som umiddelbart vinner menneskenes hjerter, men hun var en rettlinjet og rettskaffen personlighet, som alltid hadde le courage de son opinion∗.
I dag ble hun begravet i all stillhet, og Jakob∗ og jeg var efterpå til middag i det gamle hjem sammen med de hjemmeværende to døtre, Nini og Astrid∗ og deres menn, og hennes eneste gjenlevende søster, fru Jeanette Siewers∗. Etti∗ ligger syk på Modum bad∗, og Sigrid∗ er jo bosatt i Paris.