Knagenhjelm: Dagbøker


Ad Notam Online | Forsiden | Bind 17: 1928




Oslo, 19. januar 1928

Vår slektning og husets gode venninne Sissi Finne ble ved nyttårstider for­lovet med kaptein Hans Finne, som er skilt fra sin kone, Christian Michelsens datter, og allerede i går feiret de sitt bryllup. Vielsen foregikk i hjemmet, og var jeg til stede ved denne, men kunne ikke bli med til bryllupsmiddagen, da jeg allerede forlengst hadde mottatt innbydelse til den store fest på Vækerø i anledning av Harald Løvenskiolds 60-års fødselsdag.

Finnes får sitt hjem i Tysfjorden i Nordland, hvor han er leder av en sementfabrikk.

Det blir et stort savn for oss alle å miste Sissi Finne, som er det snilleste og elskverdigste menneske, jeg kan tenke meg, alltid fornøyd og i strålende humør. Jeg kjente jo hennes mann litt fra tidligere, da jeg av og til traff ham i selskapslivet. I den siste tid har jeg truffet ham et par ganger, og han gjør et tiltalende inntrykk og later til å være intelligent og interessert i sitt arbeid.

-----

Festen på Vækerø var strålende. Der var ca.150 mennesker til middag, og efter middagen – mens vi ennå satt ved bordet – kom ungdommen stormende inn i et opptog med hesteemblemer – en allusjon til geburtsdagsbarnets store interesse for hester og hesteoppdrett – i et antall av 30–40.

Middagen ble servert ved småbord. Jeg hadde den ære å sitte ved vertens bord – formentlig som representant for Barbara, som ved siden av Kathrine Boeck er hans eldste barndomsvenninne. Jeg hadde fru Løvenskiolds søster, fru dr. Backe fra Skien, til bords. Hun er meget livlig og underholdende, hva jeg dessverre nok ikke var, da mine tanker mest var hjemme hos Barbara, som var nokså dår­lig, da jeg reiste, men som ikke ville tillate meg å bli hjemme.

Der var selvfølgelig en masse taler. Festtalen holdtes av Nikken Hoff. Den var meget bra, men noe egentlig festlig eller tennende var den jo ikke. De øvrige taler efterlot intetsomhelst inntrykk. En unntakelse dannet advokat Jens P. Heyerdahls tale for Harald Løvenskiold som klient. Den var vittig og morsom og brakte stemningen opp.

Vækerø tok seg strålende ut – alle værelser fylt med et hav av de deiligste blomster, og allerede ved ankomsten ble man satt i den rette stemning, da hele innkjørselen fra Drammensveien opp gjennom parken opplystes av bekfakler, som tok seg briljant ut i den mørke vinteraften.

Sådanne store fester er jo en ren sjeldenhet nå til dags, folk har jo hverken råd eller store nok boliger til det. Det var derfor noe av en opplevelse.

Da dansen begynte, reiste jeg hjem, da jeg ikke hadde ro på meg til å være lenger borte fra Barbara.