Ad Notam Online | Forsiden | Bind 16: 1927
16. desember 1927
Jeg skulle også i dag få lov til å komme inn til Barbara∗ et par minutter. Jeg hadde talt med doktoren, der sa, at han var fornøyd med tilstanden, uaktet heller ikke denne natt tross sovemidler hadde brakt videre søvn. Alt forløp normalt.
Da jeg kom opp til hospitalet, kom imidlertid pleiersken – søster Philomène – imot meg og sa, at Barbara hadde sagt, hun var for trett til å se noen.
Da hun så, hvilket inntrykk, det gjorde på meg, søkte hun straks å berolige meg og sa, at tilstanden heller var noe bedre i dag.
Men jeg kan ikke tro det; når min lille kone ikke vil se meg, må hun være helt nedfor.
Jeg får hverken rist eller ro – øynene fra i går står for meg hele tiden.
Doktorens bulletin nå iaften var den samme beroligende – det samme, jeg har hørt alle disse 3 dager. Men i morgen – da vil der være gått 3 dager til ende, må der bli en vending.