Ad Notam Online | Forsiden | Bind 16: 1927
Oslo, 29. oktober 1927
I går var jeg til fest i Elise Frølichs∗ barneklinikk∗, der feiret sin 10-årsdag med en supé der. Elise har for et års tid siden omdannet sin klinikk til et aksjeselskap, og sitter jeg i styret sammen med professor Frølich∗ og Elise.
Foruten Hieronymus∗, Christian Mathiesen∗ og jeg var der kun leger og sykepleiersker blant gjestene. Det var en meget stemningsfull fest. Elise holdt selv en nydelig tale for alle der hadde hjulpet henne i hennes arbeid i disse år, og direktøren ved Rikshospitalet Sinding-Larsen∗ holdt talen for klinikken og Elise med sin vanlige evne og med en passende blanding av alvor og skjemt.
At Elise ved å opprette sin barneklinikk har oppfylt en virkelig misjon i vår by, er alle leger enige om, og at hun har ledet den med en utrettelig interesse og med et godt humør under alle de ikke få vanskeligheter, der har møtt henne, vet vi alle. Jeg kan vanskelig tenke meg noen, der kunne være mer skikket til å være "mor" i en anstalt for syke barn enn Elise. Hennes arbeidslyst, hennes uselviske oppofrelse for andre, hennes store generøsitet og det rike hjertelag, der stråler ut fra hele hennes personlighet, må vinne alle, og ikke minst de små barnesjeler, til hvis vel hun har viet sitt liv, efter at hun mistet sin mann, og selv syntes, hun var likesom rotløs her i verden.