Ad Notam Online | Forsiden | Bind 16: 1927
Oslo, 10. mars 1927
I går aftes ringte Jakob∗ opp og fortalte, at han hadde fått telegram fra mine brorsønner∗ fra Lugano∗ om, at Eleanor∗ lå i lungebetennelse, og at tilstanden var meget alvorlig.
Da Eleanor tidligere har hatt spisskatarr og hennes lunger således på forhånd var svake, skjønte vi straks, at der var lite håp om, at hun skulle kunne reddes.
Ved middagstiden i dag kom da også telegram om, at døden var inntrådt ved 2-tiden i natt.
Nå sitter de 3 unge menn igjen uten foreldre. Og Eleanor selv hadde jo nå fått et hjem efter sin smak og utstyrt efter hennes ønske og i et klima, som konvenerte henne.
Dessverre var Eleanor ikke meget skrivende av seg, så vi likesom var kommet mer bort fra henne, efterat hun slo seg ned i Lugano.
Hun var et menneske, der måtte sjarmere alle, som kom i berøring med henne. Vennlig og forekommende og interessert for alt, der var oppe i tiden, talende alle språk – og dertil av ytre une grande dame. Hun virket absolutt mer engelsk enn amerikansk. Men hennes amerikanske opprinnelse fornektet seg ikke helt. Hun stilte som de fleste amerikanske damer sterke krav til å bli oppvartet og degget for.
Efter krigen fikk hun som utlending ikke lov til å beholde sin leilighet i Dresden eller skaffe seg ny passende leilighet der – besynderlig nok overfor en mor, der hadde sendt 2 sønner i krigen for Tyskland. Hun reiste da til Lugano, hvor hun trivdes godt, og hvis klima selvfølgelig var meget bedre for hennes svake helbred enn Dresden. Under sitt opphold på Grand Hotel der fikk hun vite, at den polske fyrstinne Potockas∗ villa var til salgs, og at hun kunne få den meget billig, da bankene i Lugano hadde måttet overta den for hennes gjeld til disse. Hun kjøpte da denne villa med drivhus, garasje og park, der hadde kostet fyrstinnen over 1 million sveitsiske francs, for 300 000 frcs. Men hun måtte jo koste atskillig på den for å få den i tipp-topp stand og innredet som hun ville.
Og nå hadde hun fått alt i orden og var lykkelig over dette sitt nye hjem, hvor hennes formue tillot henne å føre et stort og gjestfritt hus, og hvor hennes sønner kunne ty hen, når de ville.
Efter et nettopp innløpt telegram vil kisten med Eleanors lik bli ført hit til Oslo, for at hun kan begraves i Joakims∗ grav.