Ad Notam Online | Forsiden | Bind 16: 1927
Oslo, 2. februar 1927
En av Barbaras ungdomsvenner – som vi jo også senere har hatt omgang med og truffet meget i selskapslivet, oberstløytnant Herman Løvenskiold∗, der representerte Telemark på Stortinget, er avgått ved døden, rammet av et slagtilfelle.
Han var nettopp kommet seg efter et influensaanfall – var dog ennå ikke helt frisk, men måtte som militærkomiteens formann være med under behandlingen av den nye hærordning, som nettopp pågår i disse dager. Han hadde i forveien hatt et svært arbeid med å få de forskjellige borgerlige partier samlet i dette spørsmål, og hadde her visstnok gjort et godt arbeid. Jeg talte i går med hans lege dr. Justus Andersen∗, der sa, at man visstnok trygt kunne si, at han var blitt sprengt.
Herman Løvenskiold var typen på en moderne politiker. Sakkyndig på alle felter – eller menende seg å være det – like fra kirke til forsvar med alle mellomliggende stadier, og han hadde, hva franskmennene kaller "la parole facile"∗. Dertil rund og jovial, og bon camarade∗ med alle partier. Han hadde også tilegnet seg evnen til å virke demokratisk og la i de senere år øyensynlig an herpå også i sitt ytre.
Han var av naturen meget elskverdig og en ypperlig selskapsmann. I den senere tid var dog hans snakkesalighet og lyst til å dosere blitt noe sjenerende.
Og han hadde en arbeidslyst og en arbeidsevne, som intet kunne kue.