Knagenhjelm: Dagbøker


Ad Notam Online | Forsiden | Bind 16: 1927




Oslo, 2. februar 1927

En av Barbaras ungdomsvenner – som vi jo også senere har hatt omgang med og truffet meget i selskapslivet, oberstløytnant Herman Løvenskiold, der representerte Telemark på Stortinget, er avgått ved døden, rammet av et slagtilfelle.

Han var nettopp kommet seg efter et influensaanfall – var dog ennå ikke helt frisk, men måtte som militærkomiteens formann være med under behandlingen av den nye hærordning, som nettopp pågår i disse dager. Han hadde i forveien hatt et svært arbeid med å få de forskjellige borgerlige partier samlet i dette spørsmål, og hadde her visstnok gjort et godt arbeid. Jeg talte i går med hans lege dr. Justus Andersen, der sa, at man visstnok trygt kunne si, at han var blitt sprengt.

Herman Løvenskiold var typen på en moderne politiker. Sakkyndig på alle felter – eller menende seg å være det – like fra kirke til forsvar med alle mellomliggende stadier, og han hadde, hva franskmennene kaller "la parole facile". Dertil rund og jovial, og bon camarade med alle partier. Han hadde også tilegnet seg evnen til å virke demokratisk og la i de senere år øyensynlig an herpå også i sitt ytre.

Han var av naturen meget elskverdig og en ypperlig selskapsmann. I den senere tid var dog hans snakkesalighet og lyst til å dosere blitt noe sjenerende.

Og han hadde en arbeidslyst og en arbeidsevne, som intet kunne kue.