Ad Notam Online | Forsiden | Bind 16: 1926
Oslo, 21. oktober 1926
I går hadde jeg besøk av en intervjuer fra trondhjemsbladet "Dagsposten"∗, der hadde fått til hverv å intervjue en rekke kjente trøndere om deres inntrykk fra fødebyen og den betydning, den hadde hatt for deres senere liv.
Jeg følte meg i grunnen helt skamfull over, at jeg ikke har besøkt min gamle fødeby siden julen 1893–1894. I 1894 flyttet jo mine foreldre hit ned, og ikke lenge efter ble det gamle hjem∗ i Trondhjem, hvor jeg hadde levet hele min barndom, nedrevet for å gi plass for den tekniske skole – der efter sigende skal være et alt annet enn vakkert byggverk.
Jeg har siden gruet for å komme tilbake til "gamle tomter". De par venner fra skole- og ungdomstiden, jeg har tilbake i Trondhjem, har stadig bedt meg om å avlegge dem et besøk. Og jeg lovet alltid, at når Dovrebanen∗ ble ferdig, skulle jeg gjøre alvor av det. Men det er blitt med løftet.
Der har hele tiden stått for meg noen stemningsbilder, jeg leste i min ungdom i "Nyt Tidsskrift", nedskrevet av Camilla Collett∗ efter et besøk i hennes barndomshjem på Eidsvoll – eller rettere det, der en gang var det, og hvor hun følte seg skuffet og såret efter dette besøk.
Og jeg husker, hun ga leserne det velmente råd, å bevare de minner, man har fra sitt barndomshjem, i trofast og kjærlig erindring og dvele ved disse minner, men aldri å vende tilbake til gamle tomter, når en ny tid med ødeleggelser og forandringer har holdt sitt inntog der.
Men jeg kan vel ikke stå imot – så meget mer som Marie∗ og Jens∗ jo nå residerer i Trondhjems gamle bispegård og stadig inviterer oss til å avlegge dem et besøk.
-----
Det ble alminnelig antatt, at Norges Bank og finansdepartementet ville stabilisere kronevedien efter en kurs av 22 kr per £ for en lengre tid. Helt siden juni måned har den jo ligget rolig på denne kurs, og man har visst, at Norges Bank for å holde den på denne kurs har foretatt atskillig oppkjøp av utenlandsk valuta. Det het, at Norges Bank ville holde denne kurs i alle fall til ut på vårkanten, og at man derefter ville la kronen styre langsomt mot pari.
Det kom derfor som en overraskelse, at kronen i disse dager er steget betraktelig, og at det er Norges Bank, der for å komme spekulantene i forkjøpet, har latt kronen ta et kraftig sprang oppover. Nå står kronen i under 20 kr per £.
For oss, der har med eksportindustri å gjøre, er det virkelig vanskelige tider. De kalkulasjoner, man gjør, og som man må anse som noenlunde sikre, kullkastes, før man vet ordet av det. Man sitter med dyre beholdninger og med for lengre tid fastlåste arbeidslønninger, og resultatet kan da ikke bli annet enn tap.
Når neste års skatteligninger foreligger, vil man nok få se, hvor minerende den sterke kronestigning i fjor og i år har vært for de fleste industrielle bedrifter – og ikke for disse alene, men også for landets to hovednæringsveier – landbruket og fiskeriene.
Jeg tror imidlertid, at de fleste nå fremfor all denne usikkerhet på valutamarkedet ønsker, at kronen snarest kommer opp i pari og heller tar de dermed forbundne tap.
Tilbake blir spørsmålet, om vi så makter å holde kronen i pari, og om vi ikke risikerer et tilbakeslag.
Qui vivra, verra.∗