Knagenhjelm: Dagbøker


Ad Notam Online | Forsiden | Bind 16: 1926




Oslo, 4. oktober 1926

I dag har den finske president holdt sitt inntog i Oslo for å avlegge offisielt besøk ved det norske hoff, og han er blitt mottatt med den ved slike anledninger vante pomp og prakt.

Bare vi nå må bli forskånet for altfor klissete talemåter om Finland som et ledd i "Norden". Ti det er og blir en uriktig etikett. Det er alene de svenske finner, som vi har noe slektskap med. Men disse utgjør nå kun en liten del av over­klassen der borte og går mer og mer over til å bli rene finner. De lar sine navn finnomanisere, og hvis de vil frem i det offentlige liv i Finland, må de søke å kaste et glemselens slør over sin svenske opprinnelse. Og de få, som er stand­haftige, blir mer og mer uglesett.

Finnene er og blir ugrer og har intet med den nordiske rase å gjøre. Den grusomhet, der utvistes under borgerkrigen, så vel av de røde som av de borgerlige, var høyst utiltalende, og ville aldri kunne ha funnet sted i noe av de nordiske land.

Deres språk er oss like så uforståelig som magyarisk eller tsjekkisk.

-----

I den for anledningen med bannere, flagg og kranser utsmykkede stortingsbygning begynte samtidig med president Relanders inntog forhandlingene i riksretten mot ministeriet Berge.

Når man tenker på riksrettsforhandlingene mot ministeriet Selmer i 1883–1884, og hvorledes disse opptok alles sinn, må man være forbauset over, hvor forholdsvis lite allmennheten tar riksrettsaksjonen mot Berge fra den alvorlige side. Man anser det hele som en tarvelig partimanøver, og selv om Berge ut fra rene formalistiske betraktninger skulle bli ilagt en liten bot, er der ikke et menneske i landet, der tviler på, at Berge har handlet ut fra, hva han trodde var best for Norge, og ut fra rent ideale hensyn, hva jo selveste riksrettens aktor hr. Skogen medga i sine premisser til protokollkomiteens innstilling.