Ad Notam Online | Forsiden | Bind 16: 1926
Oslo, ultimo juli 1926
Telegrammer fra Moskva meddeler, at Russlands "røde bøddel" Felix Djerschinski∗, den mest beryktede av alle de russiske folkekommissærer, er avgått ved døden. Offisielt het det, at døden skyldtes et slagtilfelle, men efter hva der senere er sivet ut, har han vært gjenstand for et mordattentat.
Djerschinski har vært betegnet som den russiske revolusjons Marat∗. Og efter alle de skildringer, man har lest om denne revolusjonsskikkelse, måtte man få det inntrykk, at han nærmest var et dyr i menneskeskikkelse, en rå og brutal personlighet, der nøt å svelge i blod og gledet seg over enhver grusomhet, som hans ofre ble gjenstand for. Tusener av medborgere lot han slakte som dyr bare på en mistanke om, at de nærte, hva han yndet å kalle "kontrarevolusjonære anskuelser".
Fra annet hold hevdes det, at Djerschinski ikke kan sies å ha dyrket grusomheten for dens egen skyld, men at han virkelig hadde den faste overbevisning, at han med sitt bøddelarbeid utførte et for sitt land såre nyttig virke.
I så fall kan han kanskje nærmere sammenlignes med den franske revolusjons Fouché∗, således som Lenôtre∗ skildrer ham i sine interessante portretter fra revolusjonstiden.
Efter hva Lenôtre beretter, levde Fouché det roligste og mest idylliske familieliv i Lyon, og han og hans hustru tok som andre borgerlige sine spaserturer om eftermiddagen. Fouchés spaserte stadig hen til den plass, hvor guillotinen arbeidet, og satt rolig og så på revolusjonsofrenes hoder falle. Og når de tilstrekkelig lenge hadde nydt dette syn, bega de seg igjen arm i arm til den hjemlige arne, hvor Fouché iførte seg sine tøfler og lekte med sine barn i den sikre tro, at han om eftermiddagen hadde overvært et meget samfunnsnyttig arbeid.
Hadde Djerschinski levd lenge nok, var han kanskje også blitt politimester under en keiser og en konge som Fouché og likesom denne død som hertug og som et av sitt lands rikeste menn. Fouché – le duc d''Otrante∗ – efterlot seg jo den efter datidens forhold uhyre formue av 10 millioner francs. Hans efterkommere flyttet til Sverige, ble der inngiftet i de eldste svenske adelsfamilier som Bonde∗, Douglas∗, Stedingk∗ m.fl. og flere av familiens medlemmer ble også knyttet til det kgl. hoff. Livet byr sannelig på ganske artige komedier!
Ennå er det vel for tidlig å gi noen sikker og rettferdig karakteristikk av Djerschinski – dertil er de siste års russiske historie innhyllet i for meget mørke. Men når den russiske sovjetunions historie en gang skal skrives, vil sikkert Djerschinskis navn som sjef for Tsjekaen være blant de første nest efter Lenin∗ og Trotzky∗.
Djerschinski ble kun 49 år gammel. Han var av polsk-lettisk avstamning og født i Polen.