Knagenhjelm: Dagbøker


Ad Notam Online | Forsiden | Bind 16: 1926




Oslo, 24. april 1926

I går var jeg i en meget hyggelig og ytterst elegant middag hos Jørgen Stang for Mr. Paul Wittry[sic], konservator ved Musée du Louvre. Vi bega oss til middagen efter Mr. Wittrys foredrag i Nasjonalgalleriet om den franske billedhugger Jean Houdon, mest bekjent her hjemme ved den sittende statue av Voltaire, som vi har hatt anledning til så mange ganger å beundre i Théâtre Français, hvor kunstneren har gjengitt Voltaire i oldingens magre, sammenkrøpne skikkelse, men med øynene ennå lysende av liv og spillende av intelligens.

Gjennom en rekke gode lysbilder stiftet vi nå bekjentskap med en rekke av hans mer betydelige arbeider. Hva der særlig interesserte i hans rike produksjon var det galleri av gode og fortrinlig karakteristiske portrettbyster, han har laget av en rekke av sin samtids berømte personligheter.

Hans iøvrig noe akademiske kunst har her vikt plassen for en mer realistisk oppfatning; de er utført både med liv og temperament. Særlig merket jeg meg terrakottabysten av Rousseau.

Mr. Wittry var ikke særlig inspirerende som foredragsholder. Hans foredrag hadde ikke meget av den vanlige galliske esprit og var også temmelig langtrukket. Og dertil kom, at han talte så lavt, at man måtte anstrenge seg til det ytterste for å høre, hva han sa.

Jeg talte en del med ham efter middagen hos Stang og han forbauset meg ved åpent å erklære, at han ikke følte seg hverken imponert eller tiltalt av Gustav Vigelands billed­huggerkunst, i hvis atelier han hadde avlagt besøk.

Det var en meget belivet fest hos Stang. Foruten den franske minister Mr. Laporte, der er meget tiltalende og virker "très distingué", var blant gjestene Jens Thiis, riksantikvar Harry Fett, direktøren for Kunstindustrimuseet Dedekam, dr. Rolf Thommessen og et par av bestyrelsen i Alliance Française. Og vi skiltes først i de små morgentimer.