Knagenhjelm: Dagbøker


Ad Notam Online | Forsiden | Bind 16: 1926




Oslo, mars 1926

Briands ministerium er felt og på et meget ubeleilig tids­punkt, nettopp som han som Frankrikes representant skulle reise til Folkeforbundets møte i Genf i anledning av Tysklands opptakelse i dette. Han reiste dog av sted for noen dager og vendte derefter tilbake til Paris, og ble derefter av presi­denten overdratt å danne det nye ministerium igjen. Og han har så dannet sitt ministerium igjen med de samme medlemmer som tidligere med unntakelse av finansministeren, idet Doumer, der aldri oppnådde å bli populær, er blitt erstattet med deputer­kammerets president, Raoul Péret. Det er vel imidlertid mer enn tvilsomt, om han har den fornødne evne og kraft til å hindre francen i å rutsje mot avgrunnen, som den er på gode veier til å gjøre.

-----

Folkeforbundets møte i Genf, hvor man anså det for gitt, at Tyskland uten videre ville bli opptatt og på like linje med de andre stormakter, har vært av den art, at det har gitt de mange, der kun betrakter forbundet med skepsis eller med uvilje, vann på sin mølle. Intriger og innbyrdes sjalusi har vært de sterkeste krefter. Spania, Brasil og Polen har særlig utmerket seg i dette intrigespill; hvorvidt Frankrike har stått bak og trukket i snorene, er noe uklart. Sverige og Tsjekkoslovakia har ved å stille sine plasser i rådet til disposisjon gjort sitt beste for om mulig å få en ordning i stand. Men alt forgjeves. Alt er strandet på Brasils in­trasigente holdning. Nå er spørsmålet om Tysklands inntreden i Folkeforbundet, der jo var en forutsetning ved Locarno­traktatens inngåelse, utskutt til september.

Det vil nok ennå ta tid, før den ånd, hvorav Folkeforbundets idé er utsprunget, og uten hvilken det visst er dødsdømt, blir levende hos alle dets medlemmer. Men også nasjonenes forbund må vel gjennom barnesykdommene. Og vi som tror, at fremtiden må bygges på rett og ikke på makt, vil ennå ikke oppgi håpet om, at denne institusjon vil kunne oppfylle sin store misjon mellom nasjonene.