Ad Notam Online | Forsiden | Bind 16: 1926
Oslo, 12. mars 1926
I vinter er flere av våre venner avgått ved døden. I januar døde dr. Christian Gran∗ og en måned efter hans hustru, Helga Ingier∗. Gran og jeg var atskillig sammen i de unge dager, og jeg var hans forlover ved bryllupet på Ljan∗. Siden kom vi noe fra hinannen, men var dog av og til hos hinannen. I 1923 møttes vi i Karlsbad, og i fjor traff jeg dem i Paris. Fru Gran har vært sykelig gjennom flere år, men Gran ble først dårlig i november. Og det viste seg snart, at sykdommen var uhelbredelig kreft.
En annen av de nordmenn, jeg traff i Paris i fjor og var atskillig sammen med der, kommandør Gustaf Gade∗, døde også forleden. Det var fremskreden åreforkalkning, og han ble sengeliggende i høst. Nå var han imidlertid kommet opp, og det syntes å gå fremover. Kun et par dager før sin død telefonerte han med Barbara∗, og syntes da fornøyd og talte om sine planer for sommeren.
Kommandør Gade var et særpreget menneske med et noe steilt vesen og litt vanskelig å komme inn på. Men han var et mannfolk og med karakter, og dem finnes der ikke altfor mange av i vår tid. Han hadde sterke sympatier og antipatier, men dem som han en gang hadde sluttet seg til, viste han megen hjertevarme og trofasthet. Han var et av de mennesker, man er glad over å ha truffet i livet, og man hadde alltid utbytte av de samtaler, man hadde med ham.