Ad Notam Online | Forsiden | Bind 16: 1925
Oslo, 3. juli 1925
I dag ble Chr. Michelsen∗ begravet fra sitt hjem på Gamlehaugen∗ og efter hans eget nedskrevne ønske i all stillhet uten pomp og prakt. Han hadde bedt om, at kun de, der hadde stått ham nær i livet og vist ham kjærlighet og vennskap, skulle samles om hans båre. Hans datter∗ hadde derfor med takk avslått Stortingets beslutning om, at begravelsen skulle finne sted på statens bekostning. Kongen∗ og de 3 gjenlevende av hans ministerium i 1905: Gunnar Knudsen∗, Lehmkuhl∗ og Hagerup Bull∗ var dog møtt frem på Gamlehaugen.
Som tegn på landesorgen hadde regjeringen bestemt, at alle landets kirkeklokker skulle ringe kl. 12 og dessuten henstilt, at alt arbeid skulle stå stille i noen minutter.
Dette ble virkelig et vakkert og gripende uttrykk for landesorgen og en verdig hylling av den døde folkehøvdings minne.
Jeg sto i vinduet i mitt kontor og så ut over Stortorvet. Da kirkeklokkene fra Vår Frelsers kirke begynte å kime, stanset all trafikk – sporvogner og automobiler stoppet momentant, alle folk sto stille med blottede og senkete hoder. Alle sinn rettet sine tanker mot den avdøde i hyllest og takknemlighet, og de fleste av oss føyde vel dertil de varmeste ønsker for vårt elskede fedreland og dets fremtid.
Noen uforglemmelige øyeblikk.
Men i dette vårt udisiplinerte folk måtte jo harmonien enkeltvis brytes. En og annen – og dessverre især av "overklassen" – kunne ikke ofre disse minutter av livets travelhet til den, hvem fedrelandet skylder så uendelig meget – men pilte avsted med hatten i hånden, som om det gjaldt livet.