Knagenhjelm: Dagbøker


Ad Notam Online | Forsiden | Bind 16: 1925




Oslo, 3. juli 1925

I dag ble Chr. Michelsen begravet fra sitt hjem på Gamlehaugen og efter hans eget nedskrevne ønske i all stillhet uten pomp og prakt. Han hadde bedt om, at kun de, der hadde stått ham nær i livet og vist ham kjærlighet og vennskap, skulle samles om hans båre. Hans datter hadde derfor med takk avslått Stortingets beslutning om, at begravelsen skulle finne sted på statens bekostning. Kongen og de 3 gjenlevende av hans ministerium i 1905: Gunnar Knudsen, Lehmkuhl og Hagerup Bull var dog møtt frem på Gamlehaugen.

Som tegn på landesorgen hadde regjeringen bestemt, at alle landets kirkeklokker skulle ringe kl. 12 og dessuten hen­stilt, at alt arbeid skulle stå stille i noen minutter.

Dette ble virkelig et vakkert og gripende uttrykk for landesorgen og en verdig hylling av den døde folkehøvdings minne.

Jeg sto i vinduet i mitt kontor og så ut over Stortorvet. Da kirkeklokkene fra Vår Frelsers kirke begynte å kime, stanset all trafikk – sporvogner og automobiler stoppet momentant, alle folk sto stille med blottede og senkete hoder. Alle sinn rettet sine tanker mot den avdøde i hyllest og takknemlighet, og de fleste av oss føyde vel dertil de varmeste ønsker for vårt elskede fedreland og dets fremtid.

Noen uforglemmelige øyeblikk.

Men i dette vårt udisiplinerte folk måtte jo harmonien enkelt­vis brytes. En og annen – og dessverre især av "overklassen" – kunne ikke ofre disse minutter av livets travelhet til den, hvem fedrelandet skylder så uendelig meget – men pilte avsted med hatten i hånden, som om det gjaldt livet.