Ad Notam Online | Forsiden | Bind 16: 1924
Kristiania, ultimo oktober 1924
Valgene til Stortinget∗ er nå ferdige, men har dessverre ikke vist noen fremgang for Høyre og Frisinnede Venstre, hva man hadde trodd og håpet på. Bondepartiet er gått frem, og sammen med dette har Høyre og Ffrisinnede et knepent flertall. Men dets fører og presse har ilt med å erklære, at noen allianse mellom disse partier ikke er å tenke på, og efter Bondepartiets opptreden på forrige storting, er der ingen sikker støtte å vente på fra den kant. Bondepartiet står som regel kun samlet, hvor det gjelder landbrukets snevreste egeninteresser, mens dets medlemmer, hvor det gjelder rent politiske spørsmål, splitter sine stemmer og stemmer med det parti, som det i den alminnelige politikk sympatiserer mest med.
Venstre er gått ytterligere desimert ut av valgkampen. Dette parti, som før og under krigstiden var helt overmektig og hvis ledere i overmot kunne utslynge tiraden om, at vi har makten, og vi vil bruke den, synes nå kun å ha tilslutning på "den mørke kyststripe", hvorfra pastor Oftedals∗ tropper i sin tid rekruttertes. Det er forbudsfanatikere og indremisjonsfolk – den svarteste reaksjon, der støtter ministeriet i dets såkalte "radikalisme".
Ikke desto mindre later det til, at det vil beholde regjeringsmakten, stillende seg til partiene "til venstre for Venstre" og stolende på Bondepartiets manglende fasthet.
Et lyspunkt frembyr dog de stedfunne valg. Den del av arbeiderpartiet, der sogner helt under Moskva og mottar sine ordrer direkte fra Russland, har lidd et forsmedelig nederlag – også her i hovedstaden. Men forskjellen i synsmåter mellom disse kommunister – der er partiets offisielle navn – og Arbeiderpartiet under Tranmæl∗, der jo også er helt kommunistisk, er forøvrig helt minimal, og hvor meget de enn skjeller hinannen ut, vil de selvfølgelig i praktisk politikk stemme sammen.